Hjerneslag – forebygging av nye slag


BMJ-logo

Har du hatt et hjerneslag er det viktig å forebygge nye tilfeller. Både legemidler og sunn livsstil kan redusere slagrisikoen.

Hva er et hjerneslag?

Et hjerneslag (apopleksi) inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen blir stoppet. Det kan være svært skadelig og noen dør av hjerneslaget. Dersom hjerneceller står for lenge uten blodtilførsel, vil de dø.

Det finnes to hovedtyper av hjerneslag:

  • Iskemiske slag som oppstår når blodpropper sitter fast i et blodkar i hjernen og blokkerer blodstrømmen og
  • Hjerneblødning som er forårsaket av et sprukket blodkar i hjernen

Blir blodtilførselen til hjernen avskåret i noen få minutter, kalles dette et "transient ischaemic attack" (TIA-anfall) eller et drypp”.

Dersom du har hatt slag eller drypp før, har du økt risiko for å få det igjen. Fordi slag er så alvorlig er det viktig å redusere risikoen for nye slag.

Du kan være spesielt utsatt hvis du er over 70 år og/eller har:

  • Hjertesvikt
  • Diabetes
  • Høyt blodtrykk
  • Uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer)

Hvilken behandling forebygger iskemiske hjerneslag?

Både sunn livsstil og legemidler kan forebygge hjerneslag. I noen tilfeller kan kirurgiske inngrep hjelpe.

Det er flere årsaker til hjerneblødning, så forebyggende behandling av dette blir ikke omtalt i denne brosjyren.

Selvhjelp

Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket og kolesterolnivået og bedre helsen generelt. Det er likevel viktig at du tar legemidlene legen har forskrevet til deg.

Dersom du røyker bør du slutte helt. Røyking skader blodårene og øker sjansene for et nytt slag. Legen din kan gi deg råd om røykeslutt. Du kan også få gode råd i pasientbrosjyren "Røykeslutt" fra BMJ. 

Er du overvektig, bør du gå ned i vekt. Å være fysisk aktiv er en viktig del av dette. Trening i minst 30 minutter de fleste dager er en god målsetning. Prøv å velge en aktivitet som gjør deg varm og litt andpusten. Mange synes at rask gange er det mest praktiske, men hvilken trening som passer best for deg kan avhenge av hvordan slaget har påvirket deg. Be derfor legen din om treningsråd. 

Det er også viktig med et sunt kosthold. Prøv å spise minst fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. Unngå å spise mye salt eller dyrefett. Vær også forsiktig med alkohol.

Dersom du har andre medisinske tilstander, som diabetes eller hjerteproblemer, bør du prøve å holde disse under kontroll. Ubehandlet kan disse tilstandene øke risikoen for slag.

Blodtrykksenkende legemidler

Har du allerede hatt et slag, kan blodtrykkssenkende legemidler forebygge nye slag. Du kan også ha nytte av behandlingen selv om blodtrykket i utgangspunktet ikke er så høyt. Noen av de vanligste legemidlene er kalsiumblokkere, diuretika og ACE-hemmere.

Legemidlene som brukes til å senke blodtrykket kan gi bivirkninger, men de er vanligvis milde. Snakk med legen din dersom bivirkningene plager deg. Legen kan redusere dosen eller forskrive et annet legemiddel.

Blodplatehemmende legemidler

Blodplatene (trombocytter) er viktige bestanddeler av en blodpropp. Det finnes legemidler som hemmer blodplatenes evne til å levre seg, for eksempel acetylsalisylsyre.

Acetylsalisylsyre kan derfor redusere risikoen for et nytt slag. Andre legemidler som virker på en lignende måte som acetylsalisylsyre, er klopidogrel og dipyridamol. Du kan også få dipyridamol og acetylsalisylsyre i samme pille, og noen ganger kan legene anbefale at du tar begge legemidlene samtidig. Blodplatehemmere gjør at du blør lettere. Det finnes en liten risiko for at dette kan gi farlige blødninger inne i kroppen din. En oppsummering av forskningen fant at 10 av 1000 mennesker som tok acetylsalisylsyre, fikk farlige blødninger. Eksperter er imidlertid enige om at fordelene av acetylsalisylsyre oppveier risikoen.

Kolesterolsenkende legemidler

Legemidlene som kalles statiner, kan redusere risikoen for å få slag. De reduserer kolesterolnivået i blodet. Dersom LDL kolesterolet ligger over 2 hos pasienter som har gjennomgått hjerneinfarkt, vil man ofte tilby statiner for å redusere risikoen for et nytt slagtilfelle.

Statiner kan forårsake bivirkninger, som for eksempel problemer med lever eller muskulatur. Ta kontakt med legen din dersom du opplever muskelsvakhet eller andre symptomer.

Behandling ved atrieflimmer

Atrieflimmer (en type hjerteflimmer) kan øke risikoen for å få blodpropp. Årsaken er at atrieflimmer hindrer blodet å strømmer jevnt gjennom hjertet. Om en blodpropp løsner herfra og går til hjernen, kan det forårsake et nytt slag.

Dersom du har atrieflimmer, kan antikoagulerende legemidler ("blodfortynnende") redusere risikoen for å få slag. Antikoagulantia forhindrer at det dannes nye blodpropper og hindrer at gamle blodpropper blir større.

Før fikk de fleste legemiddelet warfarin, men nå har det kommet nye blodfortynnende legemidler på markedet (f.eks dabigatran, rivaroksaban og apiksaban). Bruker du warfarin, må du ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du får rett dose. Dette reduserer risikoen for bivirkninger. De nye blodfortynnende legemidlene kan brukes uten hyppige blodprøvekontroller.

En bivirkning av antikoagulantia er økt blødningsfare. Dette kan føre til farlige indre blødninger, men det forekommer ikke hyppig. En oppsummering av forskningen fant at 13 av 1000 personer som tok warfarin fikk farlige blødninger. Fordelene ved behandling etter et slag oppveier likevel de potensielle ulempene.

Kirurgi

Kirurgi kan i noen tilfeller forhindre et nytt slag. Dersom du har hatt et slag eller drypp og får påvist tranghet i halspulsåren (carotisstenose), kan carotisendarterektomi være aktuelt. Ved carotisendarterektomi åpner man arterien i et trangt parti på halspulsåren og renser fettavleiringer ut av åreveggen. Du vil få full narkose og sove gjennom operasjonen.

Kirurgi medfører alltid en risiko, og operasjonen passer kun for nøye utvalgte pasienter. Hos noen kan operasjon faktisk øke risikoen for et slag. Snakk med legen din om kirurgi kan være riktig for deg.

Et alternativt mindre inngrep kalles carotis angioplastikk (stenting eller blokking). Da fører legen inn en liten wire inn i pulsåren helt opp til det trange område på halsen. Her kan det trange området utvides med en ballong og stabiliseres med et lite rør (stent). Behandlingen er relativt ny, og det er enda ikke klart hvor gode langtidsresultatene er.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag skal pasienten etter utskrivning sikres overføring av nødvendig informasjon og koordinering av det videre forløpet. Hvilke tiltak som settes i gang avhenger av alvorlighetsgrad og individuelle behov. Les mer på helsedirektoratet.no

Noen opplever å bli deprimerte etter ett hjerneslag. Merker du symptomer på depresjon er det viktig å søke hjelp. Du kan blant annet kontakte fastlegen din for videre oppfølging.

Et hjerneslag kan bety store forandringer i livet ditt. Det kan hjelpe å snakke med folk som har vært i en lignende situasjon. LHL Hjerneslag tilbyr egne likemenn for deg som hatt hjerneslag, eller er pårørende til en slagrammet. 

 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/hjerte-og-kar/hjerneslag-forebygging-av-nye-slag)