Høyt blodtrykk – hypertensjon


BMJ-logo

Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, men det øker risikoen for hjerteinfarkt, nyreskade og slag. Ved lett forhøyet blodtrykk kan mange redusere dette ved livsstilsendringer, men noen vil også trenge legemidler.

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon. Når legen måler blodtrykket ditt, måler de hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet og hvilken situasjon du er i. Når gjennomsnittstrykket er forhøyet kalles det hypertensjon.

Leger bruker to tall når de måler blodtrykk, for eksempel 140 over 90. Det første tallet kalles overtrykket eller det systoliske blodtrykket. Dette trykket angir når hjertet slår, det vil si trykkbølgen som kan kjennes som pulsslag i blodårene. Det andre tallet kalles undertrykket eller det diastoliske blodtrykket. Dette er trykket i blodårene mellom pulsslagene. Er overtrykket over 140 eller undertrykket over 90, har du høyt blodtrykk. Blodtrykket må være forhøyet over tid, og derfor måler legene oftest flere ganger før du får diagnosen. Om du har nyresykdom, anses det ugunstig med gjennomsnittsblodtrykk over 130 over 80.

Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen, og hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene (karskade). Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, slag, øyeforandringer og nyreskade.

Risikoen for høyt blodtrykk øker med alderen, hvis du arvelig disponert, er gravid eller overvektig, ikke trener, røyker, drikker mer enn moderate mengder med alkohol, spiser usunt eller lever et stressende liv.

Symptomer

De fleste merker ingen ubehag ved høyt blodtrykk. Hodepine, tretthet, svimmelhet og tendens til neseblødninger kan være symptomer, særlig ved svært høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk oppdages som oftest på en tilfeldig blodtrykkskontroll.

For å vite sikkert om du har høyt blodtrykk må du måle det, ofte flere ganger. Leger bruker som regel en oppblåsbar mansjett rundt overarmen og et stetoskop som registrerer lydene fra pulsåren når den åpnes og lukkes. Blodtrykket bør helst måles på begge armer. De som er spente ved blodtrykksmåling på legekontoret kan få forbigående høyt blodtrykk.  Dette kalles «kontorblodtrykk», og det er et usikkert utgangspunkt for behandling.

Ved grenseblodtrykk, kontorblodtrykk eller ved store variasjoner kan man måle 24-timers blodtrykk. Da har man en blodtrykksmansjett på seg i ett døgn, og det blir gjort hyppige målinger.

Grensene for hva man kaller høyt blodtrykk ligger lavere ved 24-timers måling og ved nyresykdom.

Et annet alternativ er å måle flere hjemmeblodtrykk med eget blodtrykksapparat.

Behandling

Dersom blodtrykket ikke er svært høyt eller du har stor risiko for sykdom fra før, er endringer i livsstil den første og beste behandlingen av høyt blodtrykk. Har du behov for legemidler, vil du ofte trenge flere typer samtidig.

Livsstilstiltak

Det finnes flere ting du selv bør gjøre for å redusere blodtrykket. Her er noen eksempler:

  • Røykelsutt. Røyking er svært skadelig for helsa, spesielt hvis du i tillegg har et høyt blodtrykk. Røyking kan øke blodtrykket med 10 enheter. Ved å slutte å røyke kan du for eksempel redusere overtrykket fra 150 til 140. Det kan bety at du ikke trenger å ta legemidler og slipper mulige bivirkninger. Det kan være vanskelig å slutte å røyke, men det er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge hjerteinfarkt, kreft og slag. Spør gjerne legen om råd om røykeslutt. Pasientinformasjonsbrosjyren «Røykeslutt» kan også gi deg gode råd på veien til et røykfritt liv.
  • Vektnedgang. Dersom du er overvektig, vil vektnedgang ofte gi blodtrykksnedgang. Selv et par kilo mindre kan ha innvirkning på blodtrykket. Vektreduksjon gjør også at blodtrykksmedisinene virker bedre. Går du ned i vekt, er det gode muligheter for at du kan redusere dosene og dermed unngå mulige bivirkninger. Noen kan slutte helt med blodtrykksmidler. Dersom du skal gå ned i vekt må du spise færre kalorier enn kroppen forbruker. Dette kan være en krevende læringsprosess der du må endre vanene du har hatt i flere år.
  • Redusert saltinntak. De fleste av oss spiser mer salt enn vi behøver.Ved å kutte ned på saltinntaket kan du redusere blodtrykket ytterligere. Noen prøver å redusere saltinntaket til 2 gram per døgn. Ferdigmat som brød og ferdigmiddager på boks og pose, inneholder ofte mye salt. Sjekk varedeklarasjonen.
  • Diett med lite mettet fett. En diett med lite mettet fett er vist å kunne senke blodtrykket. Dietten består av mat som inneholder mindre mettet fett av typen smør, ost og fløte og mindre rødt kjøtt. Unngå farseprodukter, sukkertøy og produkter med tilsatt sukker. Mange lettprodukter kan lure deg ved å inneholde lite fett, men mye sukker.
  • Sunt kosthold. Det er også viktig å få i seg nok grønnsaker, frukt (hvis ikke frukten er for søt), helkornsprodukter (som grovt brød), fisk, fugl og nøtter for å få ned blodtrykket.
  • Fysisk aktivitet. Trening og mosjon tre til fem ganger i uken kan øke sjansene for å redusere blodtrykket. Slutter du å mosjonere, kan blodtrykket gå opp igjen. Treningen bør være tilpasset alder og form.
  • Alkoholforbruk. Har du et stort alkoholforbruk, kan redusert inntak senke blodtrykket.
  • Vær obs på at mye koffeinholdig drikke og høyt inntak av lakris kan øke blodtrykket.

Legemidler

Det finnes flere legemidler som kan senke blodtrykket. De fleste fungerer omtrent like godt. Mange må ta flere enn ett legemiddel for å få trykket ned på et akseptabelt nivå. Snakk med legen om hvilke legemidler som passer best for deg. Det er vanlig å kontrollere blodtrykksbehandlingen minst en gang i året hos fastlegen. Da er det lurt å ta med en prøve av morgenurinen. På legekontoret kan man både sjekke urinen og ta blodprøver.

Her er de hyppigst brukte hovedgruppene av blodtrykksmedisiner og noen eksempler fra hver gruppe.

  • ACE-hemmere: Kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril.
  • Vanndrivende: Bendroflumetiazid og hydroklortiazid.
  • A2- blokkere: Kandesartan, losartan og valsartan.
  • Kalsiumblokkere: Nifedipin og amlodipin.
  • Beta-blokkere: Propranolol, timolol, atenolol, bisoprolol og metoprolol.

Det finnes mye forskning som viser at disse legemidlene kan redusere blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt og slag og forlenge levetiden. Den siste forskningen kan tyde på at beta-blokkere ikke virker like godt som de andre gruppene. Derfor velger leger ofte de andre gruppene først. Ved forbigående sykdom med kraftig oppkast og/eller voldsom diaré bør man ikke ta blodtrykksmidler, men du bør ta legemidlene som vanlig når du er blitt frisk igjen. De fleste finner fram til blodtrykksmedisiner som ikke gir plagsomme bivirkninger. Om du får bivirkninger, bør du drøfte dette med legen. Kanskje kan du skifte til et annet legemiddel eller dosen?Her er noen av de vanligste bivirkningene av blodtrykksmedisiner:

  • ACE-hemmere: Tørrhoste, svimmelhet (spesielt i starten) og økt risiko for nyresvikt.
  • Diuretika: Svimmelhet, kvalme, ereksjonsvansker, muskelkramper, tørste og behov for å late vannet oftere.
  • A2-blokkere: svimmelhet.
  • Kalsiumblokkere: Hodepine, svimmelhet, hovne ankler, hjerterytmeforstyrrelser og rødming. Beta-blokkere: Tretthet, kvalme, ereksjonsvansker, og kalde hender og føtter. I for store doser kan hjerterytmen bli for lav. Astma kan bli verre hos noen. Alle blodtrykksmedisiner kan i for store doser føre til blodtrykksfall. Eldre mennesker kan få blodtrykksfall når de reiser seg. Da kan de bli svimle og falle. Eldre med falltendens bør få måle blodtrykket stående.

Prognose

Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, og ut fra blodtrykket alene er det vanskelig å angi prognosen. Prognosen er avhengig av:

  • Hvor høyt blodtrykket er.
  • Hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk.
  • Om du har andre helseproblemer.
  • Om du har andre risikofaktorer for alvorlig sykdom som røyking, diabetes, høyt kolesterol og nyresvikt.
  • Om du endrer livsstil og følger opp medisinsk forordnet behandling.

De viktigste helseproblemene som kan komme av høyt blodtrykk, er hjerteinfarkt, slag og nyresvikt. Langt fra alle med høyt blodtrykk får disse problemene. Høyt blodtrykk kommer ikke over natten. Dette gir deg oftest en del tid til å få blodtrykket ned. Nesten alle klarer å senke det ved å endre livsstilen eller ved å ta legemidler.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/hjerte-og-kar/hoyt-blodtrykk-hypertensjon)