Rosen (erysipelas) og cellulitt

Rosen (erysipelas) er en bakteriell hudinfeksjon som kjennetegnes av et avgrenset hudområde som er rødt, betent og ømt. Infeksjonen lar seg vanligvis enkelt behandle med antibiotika.
Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 28. september 2021 | Sist oppdatert 28. september 2021

Hva er rosen (erysipelas)?

Rosen og cellulitt oppstår når bakterier infiserer huden. Dette kan skje hvis du har et:

  • Kutt eller en rift
  • Åpent sår
  • Operasjonssår
  • Insektbitt

Sjansene for å få en bakteriell hudinfeksjon er større for de som har diabetiske fotsår eller svekket immunforsvar.

Rosen og cellulitt er så like sykdommer at det ikke alltid er lett for leger å se forskjell på dem. Hovedforskjellen er at cellulitt angriper dypere lag av huden, mens rosen påvirker den øverste del av huden. Begge tilstander behandles med antibiotika.

Det er viktig med rask behandling slik at infeksjonene ikke sprer seg til andre deler av kroppen. Du bør derfor kontakte lege raskt dersom du oppdager et smertefullt utslett.  

Får du cellulitt rundt øyet, må du behandles så raskt som mulig på sykehus.

Cellulitt kan på norsk bety flere ting, men i denne brosjyren betyr det en dyp hudinfeksjon. I kosmetikkbransjen brukes ordet helt annerledes..

Symptomer

Rosen og cellulitt gjør at huden blir rød og kjennes øm. Rosen sees ofte i ansiktet, men kan også oppstå andre steder på kroppen. I motsetning til cellulitt som går dypere ned i lagene av huden så er rosen avgrenset til det øverste hudlaget. Cellulitt opptrer oftest på beina eller armene.

Det berørte området kan øke i utbredelse, og gi blemmer på huden. Du kan også få hovne lymfekjertler nær infeksjonsstedet, feber og dårlig allmenntilstand, som om du har influensa.

Behandling

Antibiotika er effektiv på nesten alle med cellulitt eller rosen. Du må kanskje starte antibiotikabehandlingen intravenøst på sykehus, og bytte til tabletter når du blir bedre. Er infeksjonen mild trenger du vanligvis kun tabletter.

Du vil sannsynligvis måtte ta antibiotika i én eller to uker.

Det er viktig å ta antibiotikakuren helt ut som foreskrevet av lege, selv om utslettet blir borte og du føler deg bedre.

De fleste som tar antibiotika blir bedre etter ca en uke, hvis ikke dette skjer bør du kontakte lege. Uavhengig av resultatet, bør du alltid ha en kontrolltime hos lege etter at behandlingen er avsluttet.

Dersom du ikke blir frisk med den første antibiotikabehandlingen, vil legen skifte til en annen type. Det kan også tas prøver for å finne ut hvilke bakterier som forårsaker symptomene. Deretter gis et antibiotikum som er spesielt egnet til å behandle disse bakteriene.

Antibiotika kan gi bivirkninger, men disse er vanligvis milde. Bivirkningene kan være diaré, kvalme, magesmerter, hodepine, svimmelhet og utslett.

Du kan ta paracetamol, som smertestillende mens du venter på at antibiotika skal virke.

Hvis du har cellulitt på beinet eller armen kan det hjelpe mot hevelsen å holde bein og armer høyere enn resten av kroppen.

Begynner huden å få blemmer, kan tildekking med bandasje være beskyttende.

Prognose

Med behandling blir de fleste som har cellulitt eller rosen friske i løpet av én til to uker. Hvis du ellers er sunn og frisk, kan du behandles hjemme. Mange trenger imidlertid sykehusbehandling, men kan dra hjem allerede etter en eller to dager hvis formen blir bedre.

Cellulitt kan spre seg og føre til komplikasjoner. Infeksjonen kan i sjeldne tilfeller gi blodforgiftning – på fagspråket kalt sepsis. Dette er en svært alvorlig tilstand som påvirker hele kroppen og er forårsaket av at cellulitt ikke behandles i tide, eller hvis antibiotika ikke virker.

Cellulitt kan komme tilbake dersom du er disponert for det.  Du kan be legen din om råd om hva du kan gjøre for å forhindre ytterligere hudinfeksjoner. Det er viktig med sårsalve og plaster dersom du får et lite sår. Noen får hevelse i armen eller beinet hvor de har hatt cellulitt. Dette kalles lymfødem. Med behandling går vanligvis det betente området i huden bort, men hos enkelte går ikke hevelsen over.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.