BMJ-logo

Magesår oppstår i magesekken eller tolvfingertarmen. Dette kan være smertefullt, men det finnes effektiv behandling.

Hva er et magesår?

Magesår oppstår når slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen skades og syren i magesekken kommer i kontakt med dypere vev. Dette gjør som oftest såpass vondt at man drar til legen.

De to vanligste årsakene til magesår er bakterien Helicobacter pylori (Hp) og legemiddelbivirkninger. Legemidler som kan gi magesår, er først og fremst acetylsalisylsyre som brukes forebyggende mot hjerte- og karsykdommer og såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Eksempler på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak, naproksen og indometacin. Disse brukes for eksempel i smertebehandling og selges dels reseptfritt under flere merkenavn.

Andre, men sjeldne årsaker til magesår kan være:

  • Andre legemidler, som for eksempel bisfosfonater mot beinskjørhet
  • Crohns sykdom, som er en betennelsessykdom i tarmen
  • Magekreft
  • Zollinger-Ellisons syndrom, hvor en svulst fører til overproduksjon av syre
  • Multiorgansvikt hos svært dårlige sykehuspasienter 

Et sår kalles på fagspråket et ulcus. Sår i magesekken kalles derfor ulcus ventriculi, mens sår i tolvfingertarmen kalles ulcus duodeni.

Symptomer

Magesår kan gi smerter, spesielt fra øvre del av magen mellom brystbeinet og navlen. Smerten er gjerne brennende og verre på tom mage. Du kan få såkalt spiselindring, det vil si at smertene blir mindre når du får i deg mat. Smertene minsker også ved inntak av syrenøytraliserende legemidler (antacida), for eksempel aluminiumhydroksid.

Andre symptomer kan være halsbrann, brystsmerter eller luft i magen, men dette betyr ikke nødvendigvis at du har magesår.

Magesmerter kan skyldes en annen mer alvorlig lidelse, men dette er heldigvis sjelden. Hvis avføringen blir svart eller du kaster opp blod bør du raskt oppsøke lege eller ringe 113 for å utelukke blødning fra magesekken eller tarmen.

Du bør også oppsøke legen hvis du:

  • Har problemer med å svelge maten
  • Går ned i vekt uten en åpenbar grunn
  • Føler deg trøtt og slapp

Legen kan henvise deg til flere undersøkelser, spesielt hvis du er over 55 år. Det er imidlertid sjelden testene viser at det er noe alvorlig.

Behandling

Har du magesår, vil legen behandle både årsaken til magesåret og selve såret. Gastroskopi er den sikreste måten å påvise et magesår. Legen fører da ned et gastroskop, som er en slange med et kamera, ned i magesekken og tolvfingertarmen for å se om noe er galt. Man kan også ta prøver fra magesekken eller såret.

Behandling for magesår forårsaket av legemidler

De fleste magesår i magesekken er forårsaket av langvarig bruk av legemidler som kalles ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs).

Disse legemidlene brukes mot smerter og betennelse (hevelse), og har blant annet god effekt på leddgikt.

Hvis du bruker NSAIDs eller acetylsalisylsyre og tester viser at du ikke har en H. pylori-infeksjon, er bruk av disse legemidlene den mest sannsynlige årsaken til magesåret. Legen vil da råde deg til å slutte med legemidlene. Hvis dette ikke er mulig, kan legen forskrive et annet legemiddel for å beskytte slimhinnen i magen. Bruker du smertestillende, kan du prøve å erstatte dem med en mer skånsom type.

For at såret skal gro, gir man protonpumpehemmere som reduserer syreproduksjonen i magesekken. Behandlingen varer vanligvis i fire uker.

Behandling for magesår forårsaket av Helicobakter pylori infeksjon

De fleste magesår i tolvfingertarmen (duodenalsår) er forårsaket av en H. pylori infeksjon.

Det finnes enkle tester som kan påvise H. pylori i tolvfingertarmen. Legen kan ta en blodprøve, pusteprøve eller be om en avføringsprøve. Viser testene at du har H. pylori i magesekken, kan en behandling som dreper bakteriene være effektiv.

Den vanligste behandlingen er en såkalt trippelkur. Den består av legemidler som nedsetter syreproduksjonen kraftig (protonpumpehemmer) og to typer antibiotika som dreper bakteriene. Eksempler på protonpumpehemmere er omeprazol og esomeprazol. De mest brukte antibiotikaene er amoksicillin, klaritromycin og metronidazol. I Norge anbefales behandling i ti dager. Stopper du for tidlig, er det en sjanse for at ikke alle bakterier blir drept og infeksjonen kan komme tilbake. De vanligste bivirkningene er kvalme og diaré. Får du diaré som ikke går over etter et par dager, bør du kontakte lege.

Hvis behandlingen ikke virker, kan du få en annen kur i 14 dager.

Røyking, alkohol og sterk mat kan forverre et magesår. Dersom du røyker eller drikker mye alkohol, bør du søke hjelp hvis du synes det er vanskelig å slutte med dette på egenhånd. Legen kan gi deg råd om røykeslutt og endring av drikkemønsteret.

Prognose

De aller fleste med magesår som skyldes bakterien Helicobacter pylori blir friske etter trippelbehandling. Skyldes magesåret NSAIDs, blir du bedre når du slutter med legemidlene. Hvis dette frarådes, kan legen forskrive legemidler som beskytter slimhinnen i magesekken. Men det er dessverre en sjanse for at magesåret kan komme tilbake hos de som bruker NSAIDs. 

Tester du positiv på bakterien H. pylori bør du testes med gastroskopi eller pusteprøve fire uker etter behandlingen for å sjekke om magesåret/bakterien er borte. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/magesar)