Hudkreft (plateepitelkreft/spinocellulær kreft)


BMJ-logo

Plateepitelkreft er en av de vanligste formene for hudkreft, og har god prognose med korrekt behandling.

Plateepitelkreft omtales noen ganger som spinocellulær kreft eller spinocellulært karsinom.

Hva er plateepitelkreft?

Denne kreftformen starter i en type hudceller som kalles plateepitelceller. Cellene utgjør det øverste laget i huden og kan påvirkes av UV- stråling fra solen.

Plateepitelkreft kan oppstå når arvemateriale (DNA) i kjernen forandres og cellene begynner å dele seg ukontrollert og danner en kreftsvulst. Ubehandlet kan kreftsvulsten skade huden rundt og spre seg til andre organer. Noen ganger vokser svulsten ganske fort.

Lys hud er mer utsatt for solskade og dermed mer utsatt for å få plateepitelkarsinom enn mørk hud. Jo mer sol du får på kroppen, jo større er sannsynligheten for å få hudkreft. Særlig viktig er det å unngå å bli solbrent.

Den mest alvorlige formen for hudkreft, er føflekkreft (malignt melanom) (lenke) og omtales ikke her.

Symptomer

Hovedsymptomet ved plateepitelkarsinom er et fortykket område i huden som vokser og ser annerledes ut enn huden rundt. Området hever seg vanligvis fra hudunderlaget og har ofte en skorpe på. Hudområdet kan være vond å ta på og noen ganger blø.

Plateepitelsvulster varierer i størrelse fra noen få millimeter til fem centimeter i bredde. De kan sitte hvor som helst på kroppen, men vanligvis på steder som er utsatt for sol, som ansikt, legger og underarmer. Oppdager du hudforandringer som bekymrer deg, bør du oppsøke lege. Legen kan fjerne noe eller hele flekken og sende den til undersøkelse, det vil si å ta en vevsprøve (biopsi). Du kan også bli henvist til en hudlege (dermatolog) eller kirurg for å ta vevsprøven og fjerne hudforandringen.

Behandling

Det finnes flere typer behandlinger, avhengig av svulstens størrelse, hvor den er på kroppen og tilgjengelig behandling. Ofte er det tilstrekkelig med kirurgi.

Behandling av Bowen’s sykdom

Bowens sykdom er den tidligste formen for plateepitelkreft, og vanligvis lett å behandle. Kreften er saktevoksende, men ubehandlet kan den utvikles til mer alvorlige kreftformer.

Det finnes flere behandlinger for Bowen’s sykdom:

  • Frysebehandling: hudlegen bruker flytende nitrogen til å fryse et område. Ny frisk hud vil erstatte dette hudområdet.
  • Skraping av kreftsvulsten etter strømbehandling. Behandling gjentas ofte tre ganger.
  • Fotodynamisk behandling (PDT). En spesiell krem påføres området før en spesiell form for lysbehandling. Behandlingen gjentas hver fjerde uke, to- tre ganger.
  • Cellegift. Legemiddelet finnes i en krem som smøres direkte på kreftsvulsten.
  • Strålebehandling kan anbefales dersom ingen annen behandling har hatt effekt.

Alle behandlingene har dokumentert effekt, men kan føre til arr og forandringer i hudfargen i det berørte området.

Behandling av invasiv hudkreft

Operasjon

Hudkreft som har vokst gjennom det øverste hudlaget kalles invasiv. I dette tilfellet er operasjon den mest vanlige behandlingen. Dersom svulsten er mindre enn 2 cm brede og befinner seg i et svært synlig område, som i ansiktet kan Mohs’ kirurgi være en mulighet. Dette er en spesiell teknikk hvor man fjerner svulsten lag for lag. Sannsynligvis er Mohs’ kirurgi det beste alternativet for å unngå skjemmende arr.

For større svulster (større enn 2 cm brede) og svulster som befinner seg i områder som ikke er så synlige, er vanlig kirurgi anbefalt.

Under operasjonen fjernes hudkreften med en viss margin. Det vil si at også noe av den friske huden rundt fjernes for å sikre at alle kreftcellene tas med. Marginen er vanligvis minst 4 mm.

Legen sender den utskårne hudbiten til laboratoriet for testing. Dersom det ikke er noen kreftceller i huden rundt svulsten, er alle kreftcellene fjernet.

Etter operasjonen sys som oftest huden sammen igjen med sting. Dette etterlater bare et lite arr. Hvis hudområdet som ble fjernet er stort, må kirurgen kanskje ta hud fra et annet sted på kroppen og legge over (hudtransplantasjon).

Strålebehandling

Dersom svulsten ikke kan fjernes fullstendig ved operasjon, kan du ble henvist til strålebehandling for å drepe kreftcellene som er igjen i huden. Svulsten kan for eksempel vokse inn i vev som sitter rundt nerver, noe som kan gjøre det vanskelig å fjerne hele svulsten uten for mye skade.

Strålebehandling gis vanligvis noen ganger i uken over flere uker. Hver behandling tar rundt 30 minutter. Du merker ikke noe under behandlingen, men i etterkant kan du få et rødt utslett med blemmer i bestrålt område. En følge av bestrålingen kan være at berørt hud blir tørr og noen opplever pigmentforandring i huden.

Behandling av kreft som har spredd seg (metastatisk hudkreft)

Svulster kan i noen tilfeller spre seg til nerver eller lymfeknuter i nærheten. Disse svulstene blir kalt for metastatiske. Behandlingen skjer på en kreftavdeling og innebærer fjerning av kreftsvulsten og lymfeknuter med kreftceller. I tillegg vurderes strålebehandling og cellegiftbehandling.

Selvhjelp

Hvis du tidligere har hatt hudkreft, bør du beskytte huden når du er utendørs. I tillegg til solkrem, bør du også bruke klær, hatt og solbriller i sterkt sollys. For tidligere hudkreftpasienter er det anbefalt å holde seg unna solen så mye som mulig, i hvert fall midt på dagen når solen er på sitt sterkeste.

Solkremen bør ha solfaktor (SPF) på minst 15. Det er viktig å smøre riktig, rikelig og ofte. Smør den jevnt utover huden og gjenta det hver time og etter bading. Selv om du bruker solkrem, kan du bli brent hvis du er lenge i solen.

Screening

Det anbefales at personer med høy risiko for å få hudkreft, gjør en sjekk av huden hvert år. Personer med lys hud og over 50 år har høyere sannsynlighet for å få hudkreft - særlig hvis du har vært mye ute i solen opp igjennom årene. Har du hatt hudkreft tidligere, bør du undersøke deg hver sjette måned. Små svulster er betydelig lettere å behandle enn store. Du kan be legen din å sette deg opp for regelmessige hudkontroller.

Prognose

De fleste blir helt bra etter operasjonen, men noen ganger sprer kreften seg til andre deler av kroppen og gjør den vanskeligere å kurere. Her gjelder det samme som ved all kreftsykdom. Jo raskere den blir oppdaget og behandlet, jo bedre er sjansene for å bli helt frisk.

 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/kreft/hudkreft-plateepitelkreft-spinocellulaer-kreft)