BMJ-logo

Bronkiektasier er en luftveissykdom som gir slimdannelse, langvarig hoste og økt risiko for lungeinfeksjoner. Det finnes ulike behandlinger avhengig av symptom, alvorlighetsgrad og sykdomsutvikling.

Hva er bronkiektasier?

Hvis du har bronkiektasier, betyr det at noen av luftveiene i lungene er for vide. Forandringene oppstår vanligvis fordi luftveisveggene er blitt skadet. Dette gjør at det hoper seg opp slim i luftveiene.

Det kan være vanskelig å hoste opp alt slimet fra lungene. Bakterier kan også slå seg ned i slimet og forårsake en lungebetennelse.

Voksne kan få bronkiektasier etter alvorlige lungebetennelser, tuberkulose i lungene eller ved å puste inn skadelige kjemikalier. Noen få med bronkiektasier har en bakenforliggende sykdom som heter cystisk fibrose eller alfa -1 antitrypsinmangel. Disse sykdommene er arvelige. Cystisk fibrose oppdages vanligvis i småbarnsalderen.

Symptomer

Det vanligste symptomet på bronkiektasier er langvarig hoste med dannelse av mye slim (sputum). Du kan også føle deg tungpusten og trøtt, høre pipelyder fra lungene og en sjelden gang hoste opp blod.

Hvis symptomene blir verre enn vanlig, bør du oppsøke lege.

Behandling

Øvelser som styrker muskulaturen i brystkassen kan hjelpe. For å trene pustemusklene kan man puste gjennom et apparat mot motstand. En lege, sykepleier eller annet helsepersonell viser deg hvordan du bruker apparatet. Du må sannsynligvis trene i 30 minutter, fem dager i uken. Det hjelper også å være i god form og unngå undervekt.

Legen kan henvise til fysioterapeut for opplæring i slimdrenasje, som kan innebære pusteteknikker, inhalasjonsteknikker, samt posisjonering. Du vil lære å legge deg i ulike posisjoner slik at tyngdekraften deltar i å lette fjerningen av slimet. Noen synes det hjelper å blåse i et motstandsapparat som PEP (maske) eller Flutter for hjelp til slimløsning.

Legemidler

Du kan prøve reseptbelagte legemidler som gjør det lettere å puste. Eksempler på legemidler kan være:

  • Bronkodilaterende legemidler. Disse virker ved å få den glatte muskulaturen i bronkialveggen til å slappe av, slik at bronkiene utvides. Legemidlene pustes inn med en inhalator. Høye doser kan gi hjerteklapp og lett skjelving i hendene. Salbutamol og terbutalin er eksempler på legemidler som tilhører denne gruppen.
  • Saltvannsdampinhalasjoner. Dette kan gjøre slimet mindre seigt. Dampen trekkes inn i lungene med et munnstykke fra en forstøver. Noen har mer nytte av hypertont saltvann, som er saltvann med høyere konsentrasjon av salt.
  • Mukolytika er legemidler som løser opp slimet. Et slikt legemiddel inhalerer du gjennom en maske som damp. Det kalles dornase alfa. Du kan få en forkjølelseslignende bivirkning når du tar denne medisinen. Legemiddelet er kun anbefalt ved cystisk fibrose.

Andre råd kan være:

  • Drikke mye vann (for at slimet skal bli tynnere og lettere å hoste opp)
  • Fysisk aktivitet
  • Drenere slim jevnlig (dette kan virke forebyggende på infeksjoner som lungebetennelse)

Har du lungebetennelse, trenger du antibiotikabehandling for å drepe bakteriene i lungene. Jo raskere du begynner på antibiotikakuren, jo bedre. Derfor er det viktig at du oppsøker ved: 

  • Forverring av symptomene
  • Endret farge på slimet
  • Feber eller nedsatt allmenntilstand

Ta gjerne med en prøve av slim som du har hostet opp fra nedre luftveier. Denne prøven kan sendes inn for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse (hva slags antibiotika som virker).  Noen har en antibiotikakur liggende hjemme dersom det er vanskelig å komme seg til lege.

Vaksine mot lungebetennelse og årlig influensavaksine anbefales.

Kirurgisk behandling

Hvis deler av lungene er svært skadet, kan legene i noen tilfeller anbefale at de fjernes kirurgisk. En slik operasjon kan være en løsning spesielt hvis du hoster opp mye blod eller har svært tungt for å puste. Dette gjøres imidlertid sjelden. Ingen har forsket på hvor godt slike operasjoner fungerer og vi vet derfor lite om effekten.

Prognose

Det er ikke lett å angi en eksakt prognose siden symptomenes alvorlighetsgrad varierer fra person til person. Bronkiektasier forsvinner imidlertid ikke.

Får du en lungebetennelse, vil symptomene bli mer alvorlige i noen dager. Dette kalles en eksaserbasjon på fagspråket. De fleste får lungebetennelse én eller to ganger i året. Ved alvorlige bronkiektasier kan du få flere.

Hvis infeksjonene behandles raskt og du får hostet opp slimet, kan du sannsynligvis leve ganske normalt med sykdommen.

Noen utvikler imidlertid svært alvorlige bronkiektasier. Dette kan være livstruende på lang sikt. Dette skyldes at pusteproblemene belaster andre deler av kroppen, for eksempel hjertet.

Nyttig nettside

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Se www.lhl.no.

 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/luftveier/bronkiektasier)