BMJ-logo

KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen innebærer at lungene er blitt skadet og ikke lenger fungerer så bra som de gjorde. Det finnes behandling som kan hindre forverring.

Hva er KOLS?

Hvis du har KOLS, er luftveiene i lungene blitt skadet over mange år, vanligvis på grunn av røyking. Inhalasjon av giftige kjemikalier eller kullstøv, kan også føre til KOLS.

KOLS finnes i mange grader. Noen har en lett nedsatt lungefunksjon som de knapt merker. Andre er mer alvorlig rammet. Hos mange fastleger kan man gradere dette ved hjelp av en lungefunksjonstest som heter spirometri.

Det finnes to hovedtyper av lungeskader ved KOLS. En er bronkitt. Dersom du har bronkitt, blir luftveiene dine trange og betente, noe som gjør det vanskeligere å puste. Lungene kan også produsere for mye slim, noe som forårsaker hoste. Bronkitt ved KOLS er en kronisk tilstand og ikke det samme som en vond hoste forårsaket av et virus, selv om legene noen ganger også kaller dette bronkitt.

Den andre typen lungeskade ved KOLS er emfysem. Emfysem vil si at deler av lungene mister elastisitet. Lungene får ikke presset ut luften skikkelig. Når du puster ut, blir noe gammel luft fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen.

Å ha KOLS kan bety at du har bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig.

Symptomer

De viktigste symptomene på KOLS er hoste og kortpustethet. Hosten kan vare lenge, og du kan bli kortpustet av hverdagslige ting som å gå en tur eller å gjøre husarbeid.

Noen ganger kan du plutselig bli mye verre i pusten. Legen kaller det eksaserbasjoner (anfallsvis forverring). Du bør alltid gå til lege eller i verste fall, ringe etter ambulanse 113 dersom du har problemer med å puste.

Dersom du røyker, kan du oppfatte det å hoste som normalt. Men hoste kan være et tegn på lungeskade, og kronisk hoste bør utredes av fastlegen.

Behandling

Dersom du har KOLS og røyker, bør du slutte. Det er det viktigste tiltaket du kan gjøre. Det kan være vanskelig å stumpe røyken for godt, men legen kan veilede og hjelpe deg. Du bør også søke veiledning mht regelmessig mosjon. I tillegg finnes det legemidler du kan ta for å lindre tung pust, hoste og slimdannelse. Medisineringen avhenger av hvor alvorlig sykdomen er.

Røykeslutt

Røykeslutt bremser utviklingen av KOLS, og kan bidra til at du lever lengre. Det finnes forskning som viser at flere tiltak kan hjelpe deg å slutte å røyke, selv om du har røykt i mange år. Rådgiving fra lege, sykepleier eller rådgiver vil også øke dine sjanser for å slutte.

Nikotinplaster eller tyggegummi kan hjelpe deg med røykeslutt. Du kan også få tyggetabletter eller nikotin til inhalasjon. Disse produktene gir kroppen en liten tilførsel av nikotin som forhindrer abstinenssymptomer. Du kan kjøpe disse produktene reseptfritt på apotek og butikk, eller legen din kan forskrive dem.

Midlene har ikke mange bivirkninger. Noen få får dårlig fordøyelse eller vondt i munnen etter bruk av nikotintyggegummi, men disse problemene varer ikke lenge.

Bupropion er et reseptbelagt legemiddel som gjør røykeslutt lettere. Du starter å ta det én eller to uker før du planlegger og slutte. Du kan få hodepine, kvalme, tørr munn eller søvnvansker, men disse bivirkningene forsvinner når du slutter med legemiddelet.

Bupropion kan forårsake krampeanfall hos noen. Du bør ikke ta dette medikamentet hvis du har epilepsi.

Det finnes også et nyere legemiddel som heter vareniklin. Vareniklin kan øke sjansen for å lykkes, men noen pasienter får humørsvingninger. Noen får til og med selvmordstanker.

Øvelser og mosjon

Mange sykehus arrangerer egne KOLS-kurs. Du lærer om hvordan lungene fungerer og hvordan du kan gjøre øvelser som styrker dem. Du oppfordres ofte til å gjøre øvelsene hjemme etter at programmet er ferdig. Man lærer også om medisiner og den beste måten å ta disse på. Spør legen din om det er et kurs i nærheten der du bor.

Regelmessig mosjon kan også hjelpe. Selv forsiktig gangtrening kan gi bedre form og evne til å gjøre mer av det du liker.

Det er også viktig at du får vaksiner mot influensa og lungebetennelse. Disse infeksjonene kan gjør deg svært syk. Snakk med legen din og sørg for at du får beskyttelse. Du trenger ny influensavaksine hvert år.

Legemidler du inhalerer

Den første legemiddelbehandlingen du får mot KOLS, vil trolig være en inhalator.Når du trekker pusten gjennom en inhalator, føres legemidlene ned i luftveiene. Inhalatorene ligner på de som benyttes ved astma. Inhalasjonsbehandling bidrar til å åpne opp luftveiene i lungene og gjør det lettere å puste. Det finnes flere typer inhalatorer, så hvis du synes din er vanskelig å bruke, kan du snakke med legen din. Han eller hun vil kunne foreslå en annen type eller gi deg bedre instruksjon.

Du vil sannsynligvis starte med et hurtigvirkende legemiddel på inhalator. Du kan bruke denne for rask lindring når du blir tungpusten. Disse fortsetter å virke i tre til fire timer.

Det finnes to hovedtyper av hurtigvirkende legemidler som brukes i inhalatorer. Den ene typen kalles beta-2-agonister, for eksempel salbutamol og terbutalin. Den andre typen inneholder antikolinerge midler, som ipratropium. Hvis én type korttidsvirkende medisin ikke hjelper alene, kan legen foreslå at du tar begge typer sammen.

Dersom du har prøvd å bruke en eller begge typer hurtigvirkende legemidler og likevel har symptomer, kan legen din foreslå et langtidsvirkende legemiddel på inhalator. Disse virker ikke så raskt, men effekten varer i opptil tolv timer. Du kan bare bruke disse én eller to ganger daglig.

I likhet med de hurtigvirkende finnes det to hovedtyper langtidsvirkende legemidler til inhalator. En type er langtidsvirkende beta-2-agonister, som formoterol og salmeterol. Den andre typen er et langtidsvirkende antikolinergt middel kalt tiotropium.

Begge typene langtidsvirkende legemiddel virker bra. Du føler deg mindre andpusten, og du kan gjøre mer før du blir sliten. Dette burde kunne forhindre KOLS-forverringer, altså at symptomene plutselig blir mye verre.

Noen får bivirkninger av disse legemidlene. Beta-2-agonister kan gi skjelving i hendene. De kan også bidra til at hjertet slår raskere, spesielt hvis du allerede har en hjertesykdom eller tar for mye av medikamentet. Å ta en beta-2-agonist over lang tid øker risikoen noe for å få hjerteproblemer. Selv om langtidsvirkende beta-2- agonister skal forbedre pusten din, får noen forverrede KOLS-symptomer av disse medikamentene. Det er litt høyere risiko for å dø av pusteproblemer dersom du tar en langtidsvirkende beta-2-agonist.

Antikolinerge legemidler synes ikke å føre til mange bivirkninger. Omtrent én av ti som tar disse medikamentene, får tørr munn.

Dersom du har prøvd korttidsvirkende og langtidsvirkende inhalatorer og fortsatt har symptomer, kan legen forskrive en steroidinhalator. Dette er ikke det samme som anabole steroider som enkelte kroppsbyggere bruker. Steroidene som brukes til behandling av KOLS kalles kortikosteroider. De likner på stoffer som kroppen selv lager.

Eksempler på kortikosteroider er beclometasone og budesonid. Disse tas oftest sammen med inhalasjon av en langtidsvirkende beta-2-agonist. Noen mennesker får soppinfeksjon i munnen, men dette er lett å behandle. Høye steroiddoser over lang tid kan øke risikoen for at benbygningen din blir svakere. Legen din bør snakke med deg om denne bivirkningen.

Annen behandling du kan trenge

Hvis du får en alvorlig KOLS-forverring, kan legen foreskrive antibiotika. Dette vil bidra til å drepe bakterier som kan forårsake forverringen. Steroidtabletter kan også hjelpe hvis du får et KOLS-anfall. Disse tas vanligvis bare i en kort tidsperiode.

Dersom du hoster opp mye slim, kan legen foreslå at du tar et slimløsende legemiddel. Ett slimløsende middel er acetylcystein. Det foreligger ikke mye forskning som kan si hvor godt det virker.

Dersom andre legemidler ikke har hjulpet, eller du av en eller annen grunn ikke kan bruke en inhalator, kan legen foreslå at du prøver teofyllintabletter. Teofyllin er vanligvis ikke førstevalg i behandlingen, på grunn av mulige ubehagelige bivirkninger som kvalme og hodepine. Noen ganger kan man få alvorlige problemer som krampeanfall eller unormal hjerterytme.

Prognose

Behandling kan ikke reparere lungene, men de kan bremse sykdomsutviklingen. Noen mennesker har samme symptomnivå i årevis. Hos andre forverres KOLS raskere. Slutter du å røyke, er sjansen god for at du kan bremse sykdomsutviklingen betydelig.

Hvor kan jeg få mer hjelp eller støtte?

Kols er en alvorlig tilstand og du kan erfare at hjelp og støtte gjør livet lettere. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Les mer om Kolslinjen i regi av LHL

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/luftveier/kols)