BMJ-logo

Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen innebærer nedsatt lungekapasitet i forskjellig grad. Det finnes behandling som kan bremse forverring.

Hva er kols?

Har du kols betyr det at luftveiene i lungene blitt skadet over mange år. Den vanligste årsaken til kols er røyking, men tilstanden kan også forårsakes av inhalasjon av giftige kjemikalier eller kullstøv eller noen arvelige tilstander.

Kols finnes i mange alvorlighetsgrader. Noen har en lett nedsatt lungefunksjon som de knapt merker, mens andre er mer alvorlig rammet. Hos mange fastleger kan man gradere dette ved hjelp av en lungefunksjonstest som heter spirometri.

Det finnes to hovedtyper av lungeskader ved kols; kronisk bronkitt og emfysem. Dersom du har bronkitt, blir luftveiene dine trange og betente, noe som gjør det vanskeligere å puste. Lungene kan også produsere for mye slim, noe som gir hoste. Bronkitt forårsaket av kols er en kronisk tilstand. Tilstanden må ikke forveksles med akutt bonkitt. Vanligvis er dette en tilstand forårsaket virus.

Den andre typen lungeskade ved kols er emfysem. Emfysem vil si at deler av lungene mister elastisitet og man får færre lungeblærer. Lungene får ikke presset ut luften skikkelig. Når du puster ut, blir noe gammel luft fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen.

Å ha kols kan bety at du har kronisk bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig.

Symptomer

De viktigste symptomene på kols er hoste og kortpustethet. Hosten kan vare lenge, og du kan bli kortpustet av hverdagslige ting som å gå en tur eller å gjøre husarbeid.

Noen ganger kan du plutselig bli mye verre i pusten. Legen kaller det eksaserbasjoner (anfallsvis forverring). Du bør alltid gå til lege eller i verste fall ringe etter ambulanse 113 dersom du har store problemer med å puste.

Dersom du røyker, kan hoste oppleves som normalt. Men hoste kan være et tegn på lungeskade, og kronisk hoste bør utredes av fastlegen.

Behandling

Dersom du har kols og røyker, bør du slutte. Det er det viktigste tiltaket du kan gjøre. Men det er også viktig med regelmessig mosjon. I tillegg finnes det legemidler som kan virke lindrende mot tung pust, hoste og slimdannelse. Medisineringen avhenger av hvor alvorlig sykdommen er.

Røykeslutt

Røykeslutt bremser utviklingen av kols, reduserer kreftrisiko og risiko for hjerte-karsykdommer. Det kan øke livskvaliteten og bidra til at du lever lengre. Det finnes forskning som viser at flere tiltak kan hjelpe deg å slutte å røyke, selv om du har røykt i mange år. Rådgiving fra lege, sykepleier eller andre med ekspertise vil øke sjansene dine for å slutte. Du kan lese mer om røykeslutt i BMJs pasientbrosjyre.

Leve sunt

Mange sykehus arrangerer egne kols-kurs. Du lærer om hvordan lungene fungerer og hvordan du kan gjøre øvelser som styrker dem. Du oppfordres ofte til å gjøre øvelsene hjemme etter at programmet er ferdig. Man lærer også om legemidler og bruksmåte. Spør legen din om det er et kurs i nærheten der du bor.

Regelmessig mosjon kan også hjelpe. Selv forsiktig gangtrening kan gi bedre form og evne til å gjøre mer av det du liker.

Det er også viktig at du får vaksiner mot influensa, covid-19 og lungebetennelse. Disse infeksjonene kan gjør deg svært syk. Snakk med legen din og sørg for at du får beskyttelse. Du trenger ny influensavaksine hvert år.

Legemidler du inhalerer

Den første legemiddelbehandlingen du får mot kols, vil trolig være en inhalator. Når du trekker pusten gjennom en inhalator, føres legemidlene ned i luftveiene. Inhalatorene ligner på de som benyttes ved astma. Inhalasjonsbehandling bidrar til å åpne opp luftveiene i lungene og gjør det lettere å puste. Det finnes flere typer inhalatorer, så hvis du synes din er vanskelig å bruke, kan du snakke med legen din. Han eller hun vil kunne foreslå en annen type eller gi deg bedre instruksjon.

Du vil sannsynligvis starte med et hurtigvirkende legemiddel på inhalator. Du kan bruke denne for rask lindring når du blir tungpusten. Disse fortsetter å virke i tre til fire timer.

Det finnes to hovedtyper av hurtigvirkende legemidler som brukes i inhalatorer. Den ene typen kalles beta-2-agonister, for eksempel salbutamol og terbutalin. Den andre typen inneholder antikolinerge midler, som ipratropium. Hvis én type korttidsvirkende medisin ikke hjelper alene, kan legen foreslå at du tar begge typer sammen.

Dersom du har prøvd å bruke en eller begge typer hurtigvirkende legemidler og likevel har symptomer, kan legen din foreslå et langtidsvirkende legemiddel på inhalator. Disse virker ikke så raskt, men effekten varer i opptil tolv timer. Du kan bare bruke disse én eller to ganger daglig.

I likhet med de hurtigvirkende legemidlene finnes det to hovedtyper langtidsvirkende til inhalator. En type er langtidsvirkende beta-2-agonister, som formoterol og salmeterol. Den andre typen er et langtidsvirkende antikolinergt middel kalt tiotropium.

Begge typene langtidsvirkende legemiddel virker bra. Du føler deg mindre andpusten, og du kan gjøre mer før du blir sliten. Dette kan forhindre kols-forverringer, altså at symptomene plutselig blir mye verre.

Som de fleste legemidler kan også disse gi bivirkninger. Beta-2-agonister kan gi skjelving i hendene og kan bidra til at hjertet slår raskere, spesielt hvis du allerede har en hjertesykdom eller tar for mye av medikamentet. Å ta en beta-2-agonist over lang tid øker risikoen noe for å få hjerteproblemer. Selv om langtidsvirkende beta-2- agonister skal forbedre pusten din, får noen forverrede kolssymptomer av disse medikamentene. Det er litt høyere risiko for å dø av pusteproblemer dersom du tar en langtidsvirkende beta-2-agonist.

Antikolinerge legemidler synes ikke å føre til mange bivirkninger. Omtrent én av ti som tar disse medikamentene, får tørr munn.

Dersom du har prøvd korttidsvirkende og langtidsvirkende inhalatorer og fortsatt har hyppige forverringer (eksaserbasjoner), kan legen forskrive en steroidinhalator.

Eksempler på kortikosteroider er beklometason og budesonid. Disse tas oftest sammen med inhalasjon av en langtidsvirkende beta-2-agonist. Noen får soppinfeksjon i munnen, men dette er lett å behandle. Høye steroiddoser over lang tid kan øke risikoen for svakere benbygning, og du bør derfor snakke med om denne muligheten. Midlene kan også øke risikoen for lungebetennelse, så man må avveie fordelene mot ulempene.

Annen behandling du kan trenge

Hvis du får en alvorlig kols-forverring, kan legen foreskrive antibiotika. Dette vil bidra til å drepe bakterier som kan ha forårsaket forverringen. Steroidtabletter kan også hjelpe hvis du får et kols-anfall. Disse tas vanligvis bare i en kort periode.

Dersom du hoster opp mye slim, kan legen foreslå at du tar et slimløsende legemiddel. Ett slimløsende legemiddel er acetylcystein. Det foreligger ikke mye forskning som viser hvor godt det virker.

Noen kolspasienter med fremskreden sykdom tilbys oksygentilskudd hjemme. En viktig forutsetning er at man ikke røyker (brannfare). Det finnes også noen få som egner seg til kirurgisk behandling. Man opererer da bort noe av lungen som ikke fungerer.

Prognose

Behandling kan ikke reparere lungene, men den kan bremse sykdomsutviklingen. Noen personer har samme symptomnivå i årevis. Hos andre forverres kols raskere. Slutter du å røyke, er sjansen god for at du kan bremse sykdomsutviklingen betydelig. Det er også viktig å unngå overvekt eller undervekt og å trene regelmessig.

Hvor kan jeg få mer hjelp eller støtte?

Kols er en alvorlig tilstand og du kan erfare at hjelp og støtte gjør livet lettere. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Les mer om Kolslinjen i regi av LHL.  

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/luftveier/kols)