Autisme og autismespekterforstyrrelser (ASF)


BMJ-logo

Autismespekterforstyrrelser er en utviklingsforstyrrelse som påvirker barn forskjellig, men tidlig hjelp og kunnskap kan påvirke barnets utvikling.

Autisme, autistisk spektrumforstyrrelse og Asperger syndrom er noen av betegnelsen som er blitt brukt for ulike typer autisme. Du har kanskje hørt om Aspergers syndrom, som ofte ble ansett som en "mild" form for autisme. Nå brukes betegnelsen autismespekterforstyrrelser (ASF) om alle typer autisme. Internasjonalt brukes betegnelsen Autism Spectrum Disorders (ASD).

Hva er autismespekterforstyrrelser (ASF)?

Barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) har en hjerne som fungerer annerledes enn hos andre barn. Dette påvirker hvordan barn med ASF utvikler seg. Mange får problemer med å fungere sosialt og på skolen.

De fleste barn med ASF viser tydelige tegn på diagnosen innen fylte tre år. Alvorlighetsgrad og symptomer kan imidlertid variere fra person til person. Noen barn vil trenge hjelp hele livet, andre vil være i stand til å leve et uavhengig liv som voksne.

Det er usikkert hva som forårsaker ASF, men det ser ut til å være genetisk betinget. Noen foreldre bekymrer seg for at de kan ha bidratt til at barnet har en utviklingsforstyrrelse. Det finnes ingen holdepunkter for dette. Det er heller ikke riktig at vaksiner, inkludert vaksiner mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) kan forårsake tilstanden.

Symptomer

Dersom barnet ditt har ASF vil du antagelig se tegn til diagnosen mellom 18 måneder og to års alder, eller enda tidligere.

Vanlige symptomer på ASF er at barnet:

  • Ikke reagerer når du roper på han/henne, selv om hun/han ser ut til å høre lyder
  • Ikke møter blikket ditt, smiler til deg eller legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • Ser ofte ut til å være i sin egen verden

Når barnet vokser opp kan du oppdage flere tegn på ASF. Før en diagnose blir satt, vil legen se etter problemer med utvikling på flere hovedområder. Disse omfatter:

  • Språk
  • Kommunikasjon
  • Sosialisering
  • Repeterende og rigid (lite fleksibel) oppførsel

Språk

Språkvariasjoner hos barn med ASF kan for eksempel være at barnet ditt:

  • Begynner å snakke senere enn andre barn. Barn som ikke sier ord og små setninger innen 2 år har forsinket språkferdigheter, men det betyr ikke at alle barn som snakker sent er i autismespektret.
  • Klarer å utrykke noen ord, men mister språket etter hvert og stopper helt å prate
  • Kan gjenta ord og uttrykk han eller hun hører
  • Utvikler et avansert språk i tidlig alder, med et komplekst vokabular og en voksen måte å snakke på. 

Kommunikasjon

Barn med ASF har ofte problemer med kommunikasjonen med andre mennesker.

Eksempler på kommunikasjonsproblemer:

  • Når et barn er ca 9 måneder, er det vanlig at de peker på ting de er interessert i eller ønsker seg. Dette skjer ofte samtidig som de ser på foreldrene sine. Det er en tidlig form for kompleks kommunikasjon. Denne utviklingen skjer sjeldnere eller aldri hos barn med ASF.
  • Barnet ditt klarer ikke å kommunisere med deg gjennom lek på samme måte som andre barn gjør, som for eksempel å leke "titt tei-leken» eller lignende lek.
  • Barnet ditt bruker ikke ansiktsuttrykk og bevegelser på samme måte som andre barn. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva de tenker og føler. Barnet kan også synes det er vanskelig å lese ansiktsuttrykkene dine
  • Noen av de yngre barna med ASF ønsker ikke fysisk kontakt/å kose med foreldrene sine så mye som andre barn. Dette kan endre seg når de blir eldre. Foreldre og omsorgspersoner kan oppleve dette som vanskelig.
  • Barnet ditt foretrekker å leke alene eller de vil kanskje leke med andre, men måten de samhandler på kan bli for intens eller upassende. For eksempel kan de bli sinte når andre barn ikke leker akkurat slik de ønsker.
  • Barnet kan ha problemer med å danne vennskap som varer, ofte på grunn av misforståelser. Disse problemene fortsetter vanligvis til en viss grad i voksen alder. For eksempel blir noen voksne med ASF sosialt isolerte (og er ofte fornøyd med det), mens andre klarer å knytte gode relasjoner og fungere i arbeid.

Gjentagende og rigid oppførsel

  • Barn med autisme liker ofte rutiner. De kan bli engstelige eller opprørte når rutinene endres, spesielt hvis de ikke får beskjed om det på forhånd.
  • Barnet ditt kan bli opprørt av endringer som skjer i hjemmet. De ønsker å gjøre ting på samme måte hver gang.
  • Når barnet er gammel nok til å snakke, kan det bli fascinert av ett fag og vil snakke om det hele tiden. Disse «samtalene» vil trolig være veldig ensidige.
  • Barnet kan bli fascinert av en mekanisk del av et leketøy, i stedet for hele leketøyet. Eller barnet kan leke med leketøy på en annerledes måte, for så å bli lei seg hvis du prøver å endre på dette.

Andre tegn på ASF kan være:

  • Problemer med å lære
  • Bli veldig opprørt av høye lyder eller sterkt lys
  • Problemer med skriving og andre oppgaver som krever mye fysisk koordinering

Bare en spesialist kan diagnostisere ASF. Hvis du tror at barnet ditt kan ha en utviklingsforstyrrelse, må du først snakke med legen din først. Mange vurderes av PP- tjenesten tilknyttet barnehage eller skole. Legen kan henvise barnet videre til en barnelege.

Noen land anbefaler å screene barn for autisme med jevne mellomrom.

Behandling

Adferdsbehandling kan hjelpe barnet med å kommunisere og prestere bedre på skolen. De viktigste behandlingsmetodene bruker spesielle teknikker for å forbedre barnets innlæringsevne og adferd. Disse behandlingsformene har best effekt jo tidligere man starter.

Ulike barn trenger ulike typer behandling, avhengig av deres evner og problemer. For eksempel har et barn uten språk behov for en annen type behandling enn et barn som snakker. En spesialist vil vurdere barnets evner før man bestemmer hva slags behandling som passer best for det enkelte barnet. De fleste barn med autisme trenger ikke legemidler.

Opplæring av foreldre

Det er utviklet flere pedagogiske metoder som kan hjelpe barnet å utvikle seg. Forhør deg først hos barnelegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for råd.

Én metode tar sikte på gi tidlig undervisning av foreldre for at de kan gi barnet ekstra hjelp til å lære grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder særlig språkferdigheter som er helt sentralt i forhold til skolearbeidet. I dette programmet begynner du å arbeide med barnets problemer i tidlig alder. Du lærer blant annet å gjenkjenne ulike typer atferd hos barnet slik at du kan hjelpe han/henne til å kommunisere bedre med omgivelsene.

Studier har vist at barn som har fått opplæring av sine foreldre gjorde det bedre på verbale tester enn barn som ikke hadde fått slik opplæring. Samhandlingen med foreldrene ble bedre, men barna mestret ikke generelle sosiale situasjoner bedre.

Forskning har vist at det også finnes andre utdanningsprogrammer som kan øke barnets læreevne.

Ett program heter anvendt atferdsanalyse (Applied Behavorial Analysis (ABA)). En annen metode heter “Treatment and Education of Autistic and related Communication for handicapped Children” (TEACCH). Du kan lese mer om denne amerikanske metoden på http://www.teacch.com.

I programmet kalt ABA jobber en trenet terapeut sammen med barnet ditt for en gradvis opplæring av ulike ferdigheter. I TEACCH-programmet skjer opplæringen ved hjelp av visuelle hjelpemidler som bildekort og plakater.

Forskning har påpekt at ABA-programmet kan hjelpe barn med autisme til å forbedre verbal kommunikasjon, skåre bedre på intelligenstester, øke sosiale ferdigheter og øke tilpasningsevnen.

Tre andre læringsprogrammer som er mye brukt i England heter Child's Talk, More Than Words, and the Picture Exchange and Communication System (PECS for short). Alle disse metodene fokuserer på kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Eksperter har erfaring med at dette kan hjelpe selv om det ikke finnes mye forskning som tydelig viser at det har effekt.

Legemidler

De fleste barn med autisme trenger ikke legemidler, men noen barn med tilleggsproblemer som søvnvansker, sinne og hyperaktivitet kan ha nytte av denne type behandling. Alle legemidler kan gi bivirkninger.

Legemidler mot alvorlige søvnvansker forsøkes ut i samarbeid med spesialist.

Barn med ASF som lett kommer i slagsmål, har raserianfall eller skader seg selv får noen ganger risperidon. Risperidon er et antipsykotisk legemiddel. Legemiddelet har bivirkninger, som for eksempel vektøkning og høyt blodtrykk.

Hyperaktive barn kan i noen tilfeller få forskrevet metylfenidat. Det kan gjøre dem mindre aktive og irritable. Legemiddelet er ofte brukt hos barn med ADHD, men ser ikke ut til å ha like god effekt hos barn med ASF. Bivirkninger kan være redusert appetitt og moderat reduksjon i vektøkning ved langtidsbruk hos barn

Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) brukes mot angst og depresjon. Legemiddelet kan i enkelte tilfeller forskrives til ungdom med ASF som i tillegg har depresjon eller angst. SSRI/antidepressiva har bivirkninger. Den alvorligste bivirkningen er selvmordstanker, spesielt hos barn og ungdom.  

Fluoksetin er det eneste SSRI-preparatet norske legemiddelmyndigheter anbefaler brukt hos barn. Det er likevel lite forskning som viser at disse legemidlene faktisk fungerer for barn med autisme.

Dietter og kosttilskudd

Sunt kosthold er viktig, men det finnes ingen spesielle dietter for ASF. Flere dietter har vært foreslått og forsøkt mot ASF, men det foreligger ingen dokumentasjon på at diettene har effekt. Du bør alltid snakke med legen din eller en kostholdsekspert før du endrer kostholdet til barnet ditt.

Prognose

Mange foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) bekymrer seg for hva som vil skje i fremtiden.

Det er vanskelig å si noe om prognosen, ettersom ASF påvirker hvert barn forskjellig. Noen klarer seg fint på egenhånd, mens andre trenger mye hjelp. Hvor godt barnet ditt klarer seg, er ofte knyttet til språkutvikling og evnen til å læring. Riktig støtte, utdanning og opplæring i en tidlig fase kan hjelpe barnet å mestre hverdagen bedre i fremtiden.

Studier av personer med autisme viser at:

  • Om lag 15 av 100 barn klarer seg på egen hånd som voksne
  • Mellom 15–20 av 100 voksne bor alene, men med hjelp
  • Mange voksne trenger heltidsomsorg resten av livet

Hvor kan jeg få mer informasjon?

Autismeforeningen i Norge på www.autismeforeningen.no, kan gi hjelp og informasjon til barn, voksne og pårørende med diagnosen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/nevrologi/autisme)