Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft, 2019
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 11
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2760
  • ISBN - 978-82-8081-527-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 17.01.2019
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.03.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Alle kvinner som er i en genetisk risikogruppe for brystkreft, skal ha tilbud om spesiell oppfølging i form av radiologiske kontroller. Hvilke undersøkelser som er indisert avhenger av kvinnens alder og hvilken risikogruppe hun tilhører. Kvinner som har fått påvist en høypenetrant genfeil skal også ha informasjon og tilbud om risikoreduserende kirurgi.

Radiologisk brystdiagnostikk hos kvinner med genetisk økt risiko for brystkreft

Genetisk utredning bør være gjennomført i familien før kvinnen henvises til regelmessig radiologisk oppfølging (se kapittel Utredning for arvelig brystkreft).

Kvinner med påvist høypenetrant genfeil (risikogruppe A)

  • MR bryst og mammografi
    Kvinner med påvist genfeil i BRCA1 eller BRCA2 skal gis tilbud om årlig MR av bryst (523;524). Kvinner med påvist genfeil i TP53, PTEN, eller andre høypentrante brystkreftgener gis også dette tilbudet, men utgjør en mye mindre gruppe.

    Det bør i tillegg tas 1-plans mammografi (skråprojeksjon) av hvert bryst med tanke på å påvise malignitetssuspekte mikroforkalkninger, da sensitiviteten for påvisning av DCIS ved MR er lavere enn sensitiviteten ved mammografi (524).

    Unntak: Mammografi skal ikke tas ved TP53 genfeil på grunn av høyere risiko for sekundær strålerelatert cancer hos disse kvinnene (524).

  • Oppstart av MR bryst
    Tidspunkt for oppstart av MR undersøkelsene er ved 25 års alder ved genfeil i BRCA1, BRCA2 og PTEN, og ved 20 års alder ved genfeil i TP53 (524).

  • Øvre aldersgrense for MR bryst
    Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å avgjøre når MR kontroller skal opphøre (524). Øvre aldersgrense for MR kontroller varierer mellom ulike land. Eksempelvis er øvre aldersgrense ca. 55 år i Sverige (525) og 60 år i Nederland (360), mens det i USA ikke er noen øvre aldergrense (526). Ved økende alder avtar tettheten i brystvevet og sensitivi­teten ved mammografi øker. I en metaanalyse fra 2015 konkluderes det imidlertid med at MR + mammografi gir økt sensitivitet for påvisning av brystkreft også etter fylte 50 år (527).

    Etter en samlet vurdering, basert på retningslinjer i flere andre land og tidligere norsk praksis, foreslås en foreløpig øvre aldersgrense for MR bryst på 70 år, uavhengig av brysttetthet.

  • Oppfølging etter fylte 70 år
    Fra 70 års alder kan kvinner med høypenetrant genfeil henvises til årlig 2-plans mammo­grafi så lenge det anses som hensiktsmessig i forhold til pasientens generelle helse. Det vil si så lenge man mener kvinnen vil ha nytte av å få påvist ikke-klinisk kreftsykdom.

  • Oppfølging av kvinner med høypenetrant genfeil under svangerskap
    Under svangerskap skal det ikke gjøres MR av bryst, både fordi sensitiviteten ved MR faller pga økt kontrastoppladning i kjertelvevet, og fordi Gadolinium-kontrast ikke skal gis i forbindelse med svangerskap med mindre det er helt nødvendig. Det skal da i stedet gjøres 2-plans mammografi og ultralyd av begge bryst. Stråledosen ved mammografi utgjør ingen fare for fosteret (30) og det er heller ikke vist at mammografi under svangerskap har carcinogen effekt på kjertelvevet (31).

  • Oppfølging av kvinner med høypenetrant genfeil under amming
    Under amming er det økt bakgrunnsoppladning av Gadoliniumholdig kontrast i kjertel­vevet, noe som reduserer sensitiviteten ved MR bryst. Involusjon av kjertelvevet skjer over en ca. 3 måneder lang periode etter avsluttet amming (528).

    Da det er lavere sensitivitet ved MR bryst under amming anses det som et akseptabelt alternativ til MR å gjøre 2-plans mammografi og ultralyd av begge bryst. Det bør da suppleres med MR bryst ca. 4 måneder etter avsluttet amming.

  • MR bryst før risikoreduserende mastektomi
    Det bør gjøres MR bryst ≤ 6 måneder før risikoreduserende mastektomi.

Kvinner med påvist moderat penetrant genfeil (risikogruppe B)

Noen kvinner som har fått påvist genfeil forbundet med moderat økt risiko for brystkreft kan være kandidater for mammografikontroller (529;530), og vanligvis vil familiehistorien danne grunnlaget for beslutning om regelmessig kontrollopplegg, se avsnitt over om Radiologisk brystdiagnostikk hos kvinner med genetisk økt risiko for brystkreft.

Kvinner med økt risiko vurdert ut ifra familiehistorie (risikogruppe C)

Dette gjelder kvinner som har gjennomgått en risikovurdering hos klinisk genetiker, der man konkluderer med forhøyet risiko for brystkreft ut fra familiehistorie (uten påvist høypenetrant genfeil).

  • Mammografi
    Kvinnene bør tilbys årlig 2-plans mammografi fra 40–60 års alder. I familier med tilfeller av brystkreft før 40 års alder, kan det vurderes å starte mammografikontroller fra 30 års alder.

    Mellom 50–60 års alder bør kvinnen møte til screening i det offentlige Mammografi­programmet annet hvert år med henvisning til klinisk mammografi årene i mellom.

    Kvinnene bør oppfordres til å møte på invitasjoner i det offentlige Mammografi­programmet annet hvert år fra 60–70 års alder.

    Etter fylte 70 år er det ikke indikasjon for spesiell oppfølging.

  • Oppfølging under svangerskap og amming
    Under svangerskap og amming bør det tas mammografi på vanlig måte, men det bør suppleres med ultralyd ettersom mammografi har redusert sensitivitet. Stråledosen ved mammografi utgjør ingen fare for fosteret (30). Det er heller ikke vist at mammografi under svangerskap medfører økt carcinogen effekt på kjertelvevet (31).

Spesielle tilfeller

I noen få familier kan det ut fra en medisinsk genetisk vurdering være mistanke om svært høy genetisk risiko for brystkreft, selv om man per i dag ikke har klart å identifisere den molekylærgenetiske årsaken til krefttilfellene i familien. Særskilt oppfølging av slike familier kan gjøres etter individuell vurdering.