Målet med en brystrekonstruksjon er at kvinnen får et bryst med form og volum mest mulig tilsvarende det hun hadde før hun ble operert for brystkreft. I praksis vil målet være å gjenskape et naturlig utseende bryst i BH, og det er viktig å informere pasienten om dette. For noen pasienter kan det å avstå fra rekonstruksjon, være det det beste alternativet. Pasientene må da få god informasjon om ulike typer eksterne proteser, spesial-BH, badetøy osv. Hos andre pasienter kan det være en god løsning og bare gjøre en reduksjon av gjenværende bryst slik at de kan bruke en mindre ekstern protese. Rekonstruksjon av bryst må ikke gå på bekostning av selve brystkreftbehandlingen. Rekonstruksjonsmetoden man velger skal gi minimal sannsynlighet for komplikasjoner som kan utsette oppstart av adjuvant behandling eller strålebehandling. Pasientens komorbiditet og habitus kan også utelukke både primær og sekundær rekonstruksjon.
Pasienter som har fått rekonstruert bryst, primært eller sekundært, har økt livskvalitet og er mer tilfredse sammenlignet med de som kun har fått gjort mastektomi, selv om disse funnene ikke er entydige (138). Studier på livskvalitet i forbindelse med rekonstruksjon kan være vanskelige å gjennomføre fordi både primær og sekundær rekonstruksjon samt brystbevarende operasjon og mastektomi er tidsmessige og kvalitetsmessige ulike behandlinger.
