Forside  Kirurgisk behandling av lokalisert sykdom/Kurativ behandling   Rekonstruktiv kirurgi  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft, 2020
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 11
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2926
  • ISBN - 978-82-8081-618-4
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.05.2020
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.03.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Mulige indikasjoner:

  • Korreksjon av defekter etter BCT eller OBCS
  • Bedring av bløtdelsdekning og kapseldannelse/kontraktur etter implantatbasert rekonstruksjon
  • Økning av volum og/eller utjevning etter annen autolog rekonstruksjon
  • Vevsforbedrende og/eller smertelindrende behandling etter strålebehandling
  • Total brystrekonstruksjon
  • Korreksjon av benigne eller medfødte brystdefekter (tuberøse bryst, Poland syndrom m.fl.)
  • Forstørrelse av bryster og annen kosmetisk kirurgi

Dette er en lite invasiv metode for å øke volum, jevne ut vevsdefekter, behandle arrvev og rehabilitere vev etter strålebehandling. Fordelen er at pasientens eget vev brukes til disse formål, mens ulempene først og fremst ligger i at effekt i form av volum og vevsforbedring er til en viss grad uforutsigbar. Standard fettsugingsteknikk brukes for å høste fett fra et sted der pasienten har overskudd. Fettet sentrifugeres, renses og settes tilbake til ønsket område på bryst med små kanyler. Teknikken anses som trygg kirurgisk teknisk, med liten grad av komplikasjoner, men må ofte gjentas for å oppnå ønsket effekt og minimere komplikasjoner (1).

Onkologisk har det vært reist spørsmål om økt risiko for residiv av brystkreft når pasienten har gjennomgått fettransplantasjon som del av rekonstruktiv behandling. Bakgrunnen for dette har vært data fra laboratoriet som har vist at fettderiverte stamceller kan stimulere tumorvekst, og fra retrospektive kliniske studier har med relativt få pasienter og kort oppfølgingstid (2-4). Spesielt har man mistenkt økt risiko hos pasienter behandlet for DCIS (2, 3).

Det er i dag generelt lav risiko for lokale residiv uavhengig av hvilken type rekonstruktiv kirurgi som er utført (5). Matchede kohort-studier med ±5 år oppfølgingstid etter fettransplantasjon viser ingen sikker sammenheng mellom fettransplantasjon og residiv (6-11). Metaanalyser bekrefter funnene fra disse enkeltstudiene (5, 12, 13). Studien som har inkludert flest pasienter behandlet for DCIS (N=103) viser ikke økt risiko for residiv (6), noe som bekreftes i metaanalyse (5). Likevel er det enkelte subgrupper av pasienter hvor det fortsatt er usikkerhet om residivfaren. I enkeltstudier er det sett økt residivfare blant pasienter som behandles adjuvant med endokrin terapi (6), etter 80 måneder hos pasienter med luminal A type brystkreft (positive hormon reseptorer, HER2 negativ, Ki67<14 %) (9), samt ved positive lymfeknuter og høygradige svulster (4). Større randomiserte prospektive studier for ytterligere avklaring er ønskelig, men av praktiske og etiske årsaker er det dog lite trolig at disse vil komme (5).

Det er ikke vist at fettransplantasjon til bryst gjør det vanskeligere å oppdage lokale residiv, klinisk eller radiologisk (13). Det kan imidlertid ta tid (12-18 måneder) før fettvevsnekrose blir synlig radiologisk. Derfor må man alltid oppgi at fettransplantasjon er utført ved bestilling av radiologisk undersøkelse.

Fettransplantasjon er en rekonstruktiv metode som vurderes på linje med andre former for rekonstruksjon. Det er likevel viktig at den enkelte pasients sykdomstilfelle vurderes før eventuell fettransplantasjon. Der pasienter er strålebehandlet bør de akutte stråleforandringene ha gått tilbake (14).

Følgende anbefalinger kan være retningsgivende der man finner indikasjon for fettransplantasjon i forløpet av rekonstruktiv kirurgi etter brystkreft:

  • Det anbefales at man venter 1 år etter endt kreftbehandling med fettransplantasjon. Ved spesielt behov tidligere i forløpet enn dette bør pasienten diskuteres tverrfaglig. Pasienten må være ferdig kirurgisk og onkologisk behandlet for sin kreft før fettransplantasjon gjøres (med unntak av adjuvant endokrin behandling).
  • Full anamnese og klinisk undersøkelse skal gjøres ved vurdering for lipofilling.
  • Siste mammografi (og/eller ultralyd) skal ikke være eldre enn 6 måneder.
  • Pasienten skal ha skriftlig og/eller muntlig informasjon om fordeler og ulemper med fettransplantasjon, samt vanlig forløp og onkologisk sikkerhet.
  • Mammografi bør ikke gjøres de første 6 måneder etter transplantasjonen.
  • Pasienten bør kontrolleres hos utøvende kirurg etter 6-12 måneder, og videre som anbefalt etter nasjonale retningslinjer (NBCG).
  • Lipofilling frarådes ved inadekvate reseksjonsmarginer, eller etter inkomplett adjuvant behandling samt hos pasienter med særlig høy risiko for lokoregionalt residiv; som inflammatorisk brystkreft og sarcom.
  • Alle prosedyrer med fettransplantasjon til pasienter med tidligere brystkreft skal registreres i norsk brystkreftregister (KREMT) av utøvende kirurg.

 

  1. Spear SL, Coles CN, Leung BK, et al. The Safety, Effectiveness, and Efficiency of Autologous Fat Grafting in Breast Surgery. Plast Reconstr Surg Glob Open 2016; 4: e827.
  2. Petit JY, Botteri E, Lohsiriwat V, et al. Locoregional recurrence risk after lipofilling in breast cancer patients. Ann Oncol 2012; 23: 582-8.
  3. Petit JY, Rietjens M, Botteri E, et al. Evaluation of fat grafting safety in patients with intraepithelial neoplasia: a matched-cohort study. Ann Oncol 2013; 24: 1479-84.
  4. Fertsch S, Hagouan M, Munder B, et al. Increased risk of recurrence associated with certain risk factors in breast cancer patients after DIEP-flap reconstruction and lipofilling-a matched cohort study with 200 patients. Gland Surg 2017; 6: 315-23.
  5. Krastev TK, Schop SJ, Hommes J, et al. Meta-analysis of the oncological safety of autologous fat transfer after breast cancer. Br J Surg 2018; 105: 1082-97.
  6. Kronowitz SJ, Mandujano CC, Liu J, et al. Lipofilling of the Breast Does Not Increase the Risk of Recurrence of Breast Cancer: A Matched Controlled Study. Plast Reconstr Surg 2016; 137: 385-93.
  7. Krastev T, van Turnhout A, Vriens E, et al. Long-term Follow-up of Autologous Fat Transfer vs Conventional Breast Reconstruction and Association With Cancer Relapse in Patients With Breast Cancer. JAMA Surg 2018.
  8. Petit JY, Maisonneuve P, Rotmensz N, et al. Fat Grafting after Invasive Breast Cancer: A Matched Case-Control Study. Plast Reconstr Surg 2017; 139: 1292-6.
  9. Sorrentino L, Regolo L, Scoccia E, et al. Autologous fat transfer after breast cancer surgery: An exact-matching study on the long-term oncological safety. Eur J Surg Oncol 2019.
  10. Myckatyn TM, Wagner IJ, Mehrara BJ, et al. Cancer Risk after Fat Transfer: A Multicenter Case-Cohort Study. Plast Reconstr Surg 2017; 139: 11-8.
  11. Gale KL, Rakha EA, Ball G, et al. A case-controlled study of the oncologic safety of fat grafting. Plast Reconstr Surg 2015; 135: 1263-75.
  12. Wazir U, El Hage Chehade H, Headon H, et al. Oncological Safety of Lipofilling in Patients with Breast Cancer: A Meta-analysis and Update on Clinical Practice. Anticancer Res 2016; 36: 4521-8.
  13. Osswald R, Boss A, Lindenblatt N, et al. Does lipofilling after oncologic breast surgery increase the amount of suspicious imaging and required biopsies?-A systematic meta-analysis. Breast J 2019.
  14. Lipomodelling Guidelines for Breast Surgery: http://www.bapras.org.uk/docs/default-source/commissioning-and-policy/2012-august-lipomodelling-guidelines-for-breast-surgery.pdf?sfvrsn=0; 2012.