Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hode-/halskreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2907
  • ISBN - 978-82-8081-615-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.05.2020
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
  • 0–1 år: Kontroll klinisk hver 3. måned.
  • 1–2 år: Kontroll klinisk hver 3.–4. måned.
  • 2–5 år: Kontroll klinisk hver 4.–6. måned.
 

Om kontrollopplegg

Radikalt eksiderte T1N0 PEC i underleppe og hud i hode/hals- regionen kan kontrolleres hos fastlege.

Kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-/halskreft er avhengig av tumortype, og om pasienten er strålebehandlet og har fått kjemoterapi.

Formålet med kontrollene er å kunne oppdage eventuelle residiv så tidlig som mulig, behandle ev. smerter og ernæringsproblemer og andre behandlingsrelaterte plager, samt gjennomføre rehabilitering. Noen er også i risikogruppen for 2. primærtumor (særlig lungekreft hos røykere).

Responsevaluering

6–12 uker etter gjennomført strålebehandling vurderes effekt av behandlingen og eventuelt behov for annen behandling (kirurgi). Det gjøres klinisk undersøkelse, våken skopi og eventuelt CT lokoregionalt og toraks. Mange pasienter har også god nytte av samtale med (onkologisk) sykepleier. Eventuell behov for orofacial rehabilitering må vurderes og planlegges.

Etter kjemo-radioterapi vurderes PET/CT etter 12–14 uker.

Videre kontroller

  • 0–1 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
  • 1–2 år: Kontroll klinisk hver 3.–4. måned
  • 2–5 år: Kontroll klinisk hver 4.–6. måned

Små svulster (T1-T2) (unntatt hud/leppe) som kun er operert bør det første året kontrolleres med hyppigere intervaller (hver 2.–3. mnd) enn de som har gjennomgått full behandling med operasjon og strålebehandling, da de fortsatt har god kurasjonsmulighet ved eventuelt residiv.

Kontrollopplegg og hyppighet kan justeres i forhold til pasientens alder, komorbiditet, antatt prognose, behandlingsalternativer og eventuell mistanke om residiv / progresjon. Det er også viktig å informere pasienten om symptomer som bør lede til kontakt før avtalt kontroll.

Kontrollenes innhold

PEC i slimhinner:

Foruten samtale, består undersøkelsen vanligvis av klinisk undersøkelse, endoskopi av tumortomt for respektive nese-, farynks- og larynkskreft, og gjerne ultralyd av halslymfeknuter. Generell status, smerter, ernæring og andre momenter vurderes (blodprøver).

Alle pasienter som har fått strålebehandling mot thyreoidea, direkte eller indirekte, skal ta stoffskiftekontroll årlig.

Ved spyttkjertelkarsinom i store spyttkjerteler er ikke endoskopiske undersøkelser nødvendig.

Pasienter som har fått avansert behandling for kreft i områder som ikke lett lar seg undersøke klinisk, må eventuelt undersøkes med CT/MR årlig som del av oppfølgingen, og for røykere kan det ev. også inkludere CT-toraks årlig (116).

Etter 2 år kan en vurdere å overføre kontrollene til kompetent ØNH-lege ved lokalsykehus eller avtalepraksis.

Etter fem år uten residiv er det vanlig å «friskmelde» pasienter som har hatt PEC. Kontroller utover denne tid må eventuelt vurderes individuelt med tanke på seneffekter av behandlingen og andre pasientrelaterte faktorer. Pasienter med spyttkjertelderivert kreft og slimhinnemelanomer må følges så lenge det er formålstjenlig for pasienten.

Ansvarlig for kontrollopplegg

Den avdeling som gjennomfører og avslutter behandlingen er ansvarlig for å informere pasienten om anbefalt kontrollopplegg, og skal sørge for at det iverksettes, og eventuelt avtale kontroller med andre (lokalavdeling, spesialist eller fastlege).