Forside   Munnhule  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hode-/halskreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2907
  • ISBN - 978-82-8081-615-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.05.2020
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Den hyppigste maligne epiteliale tumor i munnhule er plateepitelkarsinom. Vanligste varianter er konvensjonelt, verrukøst, papillært og spolcellet PEC.

Konvensjonell variant av PEC er vanligst.

  • Verrukøst PEC er variant av høyt differensiert plateepitelkarsinom som mangler klassiske dysplasiforandringer og viser påfallende keratinisering på overflaten. Tumor vokser lokaldestruktivt og viser ekspansiv (“pushing borders”), framfor konvensjonell infiltrerende vekst. Gingivale verrukøse karsinomer kan destruere kjeveben. Verrukøst karsinom har liten, om noe metastatisk potensiale. Verrukøst PEC kan være kombinert med konvensjonelt PEC. 

For øvrige PEC varianter; Se kapittel Plateepitelkarsinom.

I munnhulen finnes tallrike små spyttkjertler som gir opphav til alle typer spyttkjertelkarsinomer. Hyppigste er mucoepidermoid, adenoid cystisk og polymorft (lavgradig) malignt adenokarsinom. De oppstår oftest i gane og munngulv. Se kapittel Patologi

Mukosalt malignt melanom har opprinnelse i mukosale melanocytter.

Hyppigst lokalisasjon er gingiva og gane. Slimhinnen viser brunpigmentert lesjon som kan være ulcerert. Histologisk sees proliferasjon av atypiske melanocytter som enten respekterer basalmembran (in situ) eller vokser infiltrativt i storma (invasivt malignt melanom).

I likhet med sinonasalt mukosalt malignt melanom, er genetiske aberrasjoner oftere i KIT (10-30 %) og RAS genene (10 -20 %) enn i BRAF genet (mutasjon <10 %).

Leppe

Den hyppigste maligne tumor i leppe er plateepitelkarsinom. Konvensjonell variant er hyppigst. Spolcellet variant er viktig å skille fra andre maligne spolcellete svulster. Se kapittel Plateepitelkarsinom.

Soleksponert del av leppe er vanlig lokalisasjon for basalcellekarsinom. Se kapittel Patologi.

Leppe kan også være primært utgangspunkt for spyttkjertelsvulster utgående fra små spyttkjertler. Se kapittel Patologi.

Mesenchymale svulster i leppe og munnhule er sjeldne. Det er viktig å nevne kaposi sarkom. Det er en lokal aggressiv malign tumor, assosiert med Human Herpes Virus 8 infeksjon (HHV8). Denne infeksjonen er vanlig hos immunsuprimerte individer (HIV positive). Tumor arter seg som rødlig til lilla hevelse eller knute. Mikroskopisk finner man proliferasjon av spolformete celler og spalteformete, endotelkledde kar med en rikelig blanding av betennelsesceller. Immunhistokjemisk undersøkelse for HHV8 viser kjernepositivitet som er spesifikk for denne tumor.

Odontogene svulster (OS)

Odontogene svulster er sjeldne og utgjør <1 % av alle orale svulster. De fleste er benigne, men enkelte har lokal destruktiv vekst. OS utgår fra epiteliale, ektomesenchymale eller mesenchymale strukturer fra tannanlegg.

Maligne odontogene svulster deles dermed i odontogene karsinomer og odontogene sarkomer. Kombinasjon av disse to svulstene er odontogent karsinosarkom.

I denne sammenheng omtales ameloblastisk karsinom og ameloblastom, selv om ameloblastom ikke er malignt.

  • Ameloblastom er benign, epitelial odontogen tumor som viser ekspansiv og lokal destruktiv vekst og har høy residivrate. 80 % oppstår i underkjeven, 20 % i overkjeven. I tillegg finnes perifert ameloblastom som oppstår i bløtdeler i gingiva. Tumor er bygget opp av odontogent epitel anordnet i varierende histologiske mønstre. Tumor kan være solid, skleroserende eller cystisk. Særlig den cystiske (unicystiske) typen skal ikke forveksles med kjevecyster. Til tross for benign histologi, finnes metastaserende variant av ameloblastom. Denne varianten er definert av klinisk forløp heller enn histologisk bilde. Det finnes ingen sikre morfologiske kriterier som kan definere potensielt metastatisk ameloblastom. Residivrate og ev. overlevelse (for metastatisk variant) er avhengig av mulighet for radikal kirurgisk behandling.
  • Ameloblastisk karsinom (AK) er primær malign epitelial odontogen tumor som oppstår hyppigst i underkjeven (50-75 %). Tumor viser ameloblastisk differensiering, men med histopatologiske tegn til malignitet. Det er gjerne samlet funn av cytologisk atypi, nukleær hyperkromatisme, høy mitotisk indeks, atypiske mitoser, nekrose, perineural infiltrasjon og karaffeksjon som utgjør malignitetskriterier. Differensial diagnose mellom ameloblastom og AK har tradisjonelt vært vanskelig, da ameloblastom - og særlig maxillært - kan vise økt mitotisk aktivitet og økt cellularitet.

Både ameloblastom og ameloblastisk karsinom viser BRAF V006E mutasjon.