Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hode-/halskreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2907
  • ISBN - 978-82-8081-615-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.05.2020
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
  • Genekspresjonsanalyser har foreløpig ingen klinisk betydning ved hode-/halskreft.
 

Arvelighet/arvelige faktorer

For å undersøke betydning av arv registrerte Foulkes og medarbeidere (37) forekomsten av hode-/halskreft hos førstegrads slektninger av pasienter med PEC i hode/hals-regionen og sammenliknet med førstegrads slektninger av deres ektefeller. De fant en relativ risiko på 3.79 hos førstegrads slektninger av pasienter med én primærtumor i hode/hals-regionen, og en relativ risiko på 7.89 hos førstegrads slektninger av pasienter med 2 eller flere primærtumores i hode/hals-regionen. Dette i overensstemmelse med andre studier (38). Det tyder på at genetiske faktorer er av etiologisk betydning ved hode-/halskreft. Det kan dreie seg om forskjellig evne til å reparere DNA, forskjell i metabolisme av karsinogener og endret kontroll av cellesyklus med økt karsinogeneserisiko etter eksponering for tobakk og alkohol (se over).

Arvelige syndromer

PEC i hode/halsregionen er assosiert med enkelte arvelige kreftsyndromer, som for eksempel arvelig non-polypose kolorektalkreft, Li-Fraumeni syndrom, Fanconi anemi og Bloom syndrom. Behandling av syndrompasienter kan være utfordrende idet de kan ha endret følsomhet for cytostatika så vel som strålebehandling. Det er også preliminære holdepunkter for økt forekomst av larynkskreft i familier med det arvelig bryskreftgenet BRCA2 (39).

Genekspresjonsanalyser

Så langt har prognostisering av hode-/halskreft vært basert på tumorstørrelse og lokalisasjon og tilstedeværelse av lymfeknutemetastaser. I nær fremtid kan genekspresjonsanalyser tenkes å få prognostisk så vel som terapeutisk betydning. Utvikling av «microarray» teknologi har muliggjort klassifisering av hode-/halskreft i undergrupper basert på genekspresjon. Således har Chung og medarbeidere ved hjelp av microarray teknikk identifisert 4 undergrupper av PEC i hode/hals-regionen – «basal, atypical, mesenchymal type and classic subtype» (40). Dette er verifisert av andre, og er helt i overensstemmelse med signaturer utviklet for PEC i lunge. Rapporter indikerer at disse ekspresjons-baserte subgruppene predikerer residivfri overlevelse. For hode-/halskreft gjenstår dette å bli verifisert. For andre kreftformer, som for eksempel brystkreft og glioblastom, har ekspresjonsbasert subklassifisering vært veiledende for translasjonsforskning og utvikling av nye behandlingsprinsipper. Et tilsvarende potensiale antas å foreligge for hode-/halskreft.

Et eksempel er en hypoksisk gen-profil utviklet av Toustrup og medarbeidere i Danmark (41). Den ble retrospektivt brukt til å analysere data fra DAHANCA 5, en randomisert studie av strålebehandling ± nimorazole (en hypoxic cell sensitizer). Man fant at nytten av nimorazol på lokoregional kontroll og sykdomsfri overlevelse var begrenset til pasienter med den mest hypoksiske genprofil. Signaturen kan således være prediktiv og til hjelp i seleksjon av pasienter i fremtidige studier med «hypoxic cell sensitizers». Verdien av hypoksi-profilen som prediktiv test blir for tiden undersøkt i 3 internasjonale kliniske studier (EORTC 1219/DAHANCA 29), NIMRAD og DAHANCA 30 (42), de to førstnevnte er lukket for inklusjon pga dårlig rekruttering.