10.2.1 Individuell plan (IP)

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Individuell plan bør revideres fortløpende ut fra pasientens aktuelle behov for tjenester. D
Pasienten bør oppfordres til å gi samtykke til at ulike instanser som skal medvirke i rehabiliteringsprosessen, har adgang til kontakt seg imellom. D

Det er ikke identifisert forskning som undersøker effekt av individuell plan i substitusjonsbehandling.

Alle som trenger langvarige og koordinerte sosial og/eller helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (57). Å få utarbeidet en slik plan er frivillig. Representanter for pasientorganisasjonene oppsummerer at en fungerende IP er et svært nyttig redskap.

I forskrift om Individuell plan (57) går det fram at formålet med planen er tredelt:

  • ”Planen skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
  • Planen skal bidra til å avklare tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester. Det skal foretas en vurdering av tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov. Tiltakene skal koordineres.
  • Planen skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.”

Kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten har plikt til å informere pasienten om retten til å få utarbeidet en slik plan. Planen skal sikre at pasienten får et helhetlig tjenestetilbud som er individuelt tilpasset og som den planen gjelder, selv har vært med på å utforme.

I tillegg til medisinsk behandling omhandler planen psykososiale tiltak og strategier som tar sikte på å utløse ressurser og skape tilgjengelighet og støtte til pasientens behov for tjenester. Kliniske erfaringene viser at det viktigste for pasienten er å bli lyttet til, bli møtt med respekt, tillit og oppmuntring og ikke minst få hjelp til å se sine muligheter og å gjøre noe med dem.

Etter at pasienten er stabilisert på legemiddel og blitt nærmere utredet i spesialisthelsetjenesten, vil forutsetningene for det videre rehabiliteringsløpet være endret. LAR-forskriften understreker spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby bistand med å utarbeide IP til pasienter som ikke har dette. En tett oppfølging i oppstarts- og stabiliseringsfasen kan være nødvendig for å skreddersy rehabiliteringen til den nye situasjonen.

IP er en dynamisk plan, som utvikles gradvis og i takt med pasientens progresjon i rehabiliteringsprosessen. Slik vil pasientens eierskap til planen bli understreket, og den vil avspeile pasientens reelle behov og muligheter. Individuell plan bør revideres fortløpende ut fra pasientens aktuelle behov for tjenester.

Utarbeidelse av individuell plan forutsetter god kontakt mellom ulike instanser. Regler for taushetsplikt gjelder for dette samarbeidet jf. helsepersonelloven kapittel 5 (142) og pasientrettighetsloven § 3.6 (7). Pasienten kan derfor gi sitt samtykke til at informasjon kan utveksles mellom ulike instanser som er involvert i prosessen. Informasjonen som utveksles gjelder bare forhold som er nødvendig for samarbeidet.

Helsepersonell som er ansvarlig for behandlingen, skal uavhengig av individuell plan utarbeide en medisinsk behandlingsplan. Vanligvis inngår denne i individuell plan. Pasienten bør oppfordres til å gi samtykke til at ulike instanser som skal medvirke i rehabiliteringsprosessen, har adgang til kontakt seg imellom.