10.3.2 Sysselsetting (kvalifisering/aktivisering)

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Målene for arbeidsmessig rehabilitering og ulike former for sysselsetting bør baseres på kartlegging av pasientens individuelle evner og muligheter, ønsker og behov. D

Et overordnet mål i LAR er at pasienten i størst mulig grad skal leve et selvstendig liv. Økt økonomisk uavhengighet gjennom egen arbeidsinntekt oppfattes som et sentralt element i selvstendiggjøringen.

Statusrapportene i LAR viser at bare en liten andel av LAR-pasientene lever av lønnet arbeid (37). Dette er en situasjon som har holdt seg i lengre tid.

Det foreligger lite forskning om utforming og effekt av yrkesrettede tiltak i substitusjonsbehandling (47).

Erfaringer fra det såkalte MARY-prosjektet (”Metadonassistert rehabilitering i yrkeslivet”) viste at mulighetene for å komme inn i en stabil arbeidssituasjon for LAR-pasienter var små på kort sikt (147). Sentrale hindringer synes å være manglende samtidighet i hjelp med psykiske problemer og kort tidshorisont i tiltakene. En annen evaluering av et lavterskelarbeidstilbud viste at slike tiltak er populære i målgruppa, samt at dette tiltakets plassering i en kjede ga pasienten mulighet for å bli ledet inn i mer forpliktende rehabiliteringsløp (148).

 Andre studier indikerer at arbeidet bør tilpasses individuelle behov og utviklingsmuligheter (47). Arbeidet bør ha som mål å gi økonomisk kompensasjon og langsiktig sysselsetting. Videre synes det som om arbeid med bistand og prestasjonslønn gir bedret sysselsetting og lønnssituasjon, men ikke fører til bedre rusmestring. Arbeidserfaring før behandling gir bedre behandlingsresultat og bedre retensjon i behandlingen.

Tidligere yrkeserfaring, kort tid med arbeidsløshet, sterk motivasjon for å komme i arbeid, omfattende rehabiliteringsinnsats og aktiv oppfølging er forhold som synes å gi en bedre sjanse for tilbakeføring til arbeid i følge kunnskapsoppsummeringen fra IRIS (47).

NAV er sentral i tilrettelegging for arbeidsmessig rehabilitering eller annen meningsfull aktivitet. Sosialtjenesten vil normalt, i et forpliktende samarbeid med NAV, utarbeide rutiner for prosedyrer og tiltak som kan føre til sysselsetting.

Arbeidsevnevurdering, kvalifisering og arbeidstrening er elementer i en prosess frem mot ulike grader av inntektsgivende arbeid. Et forsøk med arbeidsrettete tiltak for langtids mottakere av sosialhjelp 2000 - 2004 (146

viser at det er gunstig om NAV kommer tidlig på banen, og at det kreves et tett og forpliktende samarbeid mellom ulike tjenesteytere for å integrere dem som er vanskelige å få i arbeid. Erfaringene viser at

* individuell plan er nødvendig for å skreddersy tiltak

* prosessen bør starte med kartlegging

* arbeidskvalifiserende tiltak er gunstig

Gruppebaserte motivasjonskurs samt tiltak rettet mot generell livsstilsendring nevnes som kvalifiserende.

Mange mennesker med opioidavhengighet har i liten grad eller aldri hatt betalt arbeid. En realistisk målsetting for yrkesdeltakelse kan bidra til at pasienten ikke får nye tapsopplevelser.