13.2Situasjoner der ufrivillig avslutning av behandlingen vurderes

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Ved behandlingsvansker bør ansvarsgruppa, i samarbeid med pasienten, utarbeide og iverksette forsterkningstiltak. B
Ufrivillig avslutning av substitusjonsbehandling bør bare vurderes når alle muligheter for tettere oppfølging og andre forsterkningstiltak har vist seg å være nytteløse eller hvis pasienten ikke godtar nødvendige sikkerhets- og kontrolltiltak. B

Før oppstart av LAR skal nytte, forsvarlighet og kostnadseffektivitet vurderes (115). Under pågående behandling gjelder de samme vurderingene.

Ved tilbakefall til rusmiddelbruk kan behandlingen vurderes som uforsvarlig. Inntak av for eksempel store mengder alkohol pr. drikkeepisode samt bruk av benzodiazepiner kan øke risiko for overdose.

Hvis pasienten selger eller gir bort sitt substitusjonslegemiddel, vil dette kunne påføre andre skade eller gjøre behandlingen uforsvarlig.

I slike situasjoner må nytten av behandlingen veies opp mot den risiko pasienten kan påføre seg selv eller andre.

Pasientene skal tidlig være informert om hvilke forhold som vil bli vektlagt ved slike vurderinger, de regler som gjelder for avbryting av behandling, retten til fornyet vurdering og retten til å klage avgjørelsen til Helsetilsynet, jf. pasientrettighetsloven (7) kapittel 7.

Dødelighet blant pasienter som ufrivillig avslutter behandling, er høy (34). Dersom pasienten fortsatt ønsker behandling, må det ut fra forsvarlighetshensyn primært vurderes strammere rammer rundt pasienten i form av tettere oppfølging, innleggelse i institusjon og/eller endrede utleveringsordninger og/eller dosejusteringer.

Dersom man ikke oppnår endring i situasjonen kan spesialisthelsetjenesten velge å avslutte behandlingen. Om allmennlegen har fått overført behandlingsansvaret og vurderer behandlingen som uforsvarlig, skal han henvise pasienten til vurdering i spesialisthelsetjenesten.

Dersom det besluttes at pasienten skal utskrives fra behandlingen mot sin vilje, bortfaller ikke retten til nødvendig helsehjelp uten videre. Pasienten har en vedvarende opioidavhengighet med stor risiko for redusert livslengde og livskvalitet. Spesialisthelsetjenesten må derfor tilby annen behandling for avhengigheten. (jf. Prioriteringsforskriften (115) og pasientrettighetsloven (7)).