15. Substitusjonsbehandling utenfor LAR

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Ved kortvarig nedtrapping ved opioidavhengighet bør buprenorfin, vanligvis som kombinasjonspreparat, brukes som substitusjonslegemiddel av forsvarlighetsgrunner. B
Hvis en pasient henvender seg direkte til lege med ønske om nedtrapping for opioidbruk, bør legen i samarbeid med sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten ta initiativ til et strukturert tverrfaglig samarbeid, vanligvis i form av en ansvarsgruppe. D

Behandling med opioidholdige legemidler innebærer en risiko for utvikling av avhengighet hvis de blir gitt til personer som ikke er opioidavhengig. Det er videre en risiko for interaksjoner mellom substitusjonslegemiddel og legemiddel gitt for annen behandling (se kapittel 8, vedlegg 1 Interaksjoner).

Ved bruk av andre rusmidler øker risiko for overdoseringer. Substitusjonsbehandling er derfor begrenset av reguleringer, også med henblikk på hvem som har anledning til å starte opp behandlingen(1,185).

Svenske forskrifter stadfester at vedlikeholdsbehandling bare kan gis av en helsetjeneste som er særskilt innrettet mot avhengighetsbehandling (139). I Danmark er ansvaret for substitusjonsbehandling lagt til kommunene, der lege ansatt i kommunen har rett til å forestå behandlingen (193). Behandlingen kan delegeres til allmennlege eller spesiallege. Andre land, for eksempel USA og Storbritannia, har enten særlige lisensieringskrav eller sertifiseringer av enkeltleger som får anledning til å gi slik behandling (64;183).

Daværende Sosial- og helsedirektorat anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet at substitusjonsbehandling, som et ledd i LAR, skal være trekantsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og sosial- og helsetjenesten i kommunen. Ansvaret for behandlingen skal være forankret i spesialisthelsetjenesten (5).

Substitusjonsbehandling for opioidavhengighet anses i dag som en langvarig behandling forbundet med ulike former for risiko. Pasienter som blir vurdert for slik behandling, vil profittere på å få en helhetlig vurdering i TSB med tanke på alternative behandlingsformer. Det vil dessuten ofte være behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten på grunn av andre former for avhengighet og/eller fysiske og psykiske lidelser. Departementet har i forskrift slått fast at LAR bare skal iverksettes etter vurdering i spesialisthelsetjenesten. Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet skal som hovedregel bare gjennomføres som del av legemiddelassistert rehabilitering, forankret i spesialisthelsetjenesten (1).

Allmennleger vil imidlertid komme i kontakt med pasienter med etablert opioidavhengighet og bli utsatt for krav om eller selv vurdere behov for oppstart av substitusjonsbehandling umiddelbart. I mange tilfeller har fastleger startet opp substitusjonsbehandling før pasienten er vurdert av spesialisthelsetjenesten. Helsetilsynet har ansett dette som uforsvarlig praksis med mindre det er en del av en klart definert nedtrappingsplan (184).

Helse- og omsorgsdepartementet åpner for at legemidler kan rekvireres som ledd i en tidsavgrenset, klart definert og tverrfaglig nedtrapningsplan (185). Vilkåret for rekvireringen er at nedtrappingsplanen skal være utarbeidet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten før substitusjonsbehandlingen startes.