15.2 Stabilisering av pasienter med opioidavhengighet utenfor LAR

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Somatiske og psykiatriske avdelinger bør vurdere substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet for å sikre forsvarlig behandling av den tilstanden pasienten er innlagt for. C
Somatiske og psykiatriske avdelinger bør henvise til TSB for vurdering av videre behandling for pasientens opioidavhengighet. D
Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet i den hensikt å stabilisere og utrede pasienter utenfor LAR bør etableres i et samarbeid mellom kommunale instanser og TSB. D
Ved stabilisering utenfor LAR bør forskrivning av A- og B-preparater alltid skje i samråd med spesialisthelsetjenesten. D
Ved substitusjonsbehandling utenfor LAR bør buprenorfin, fortrinnsvis i kombinasjon med nalokson, brukes. C
Ved stabilisering bør allmennlegen lage en nedtrappingsplan av eventuell forskrevet benzodiazepin. D
Ved stabilisering før oppstart i LAR bør tiden frem til ordinær oppstart brukes til kvalitetssikring av behandlingsplaner, individuell plan og samarbeidsavtaler. D
Ved stabilisering før vurdering for LAR bør det inngås avtale om poliklinisk avvenning av eventuell annet rusmiddelbruk. D

I henhold til gjeldende regelverk skal legemiddelassistert rehabilitering bare startes opp i spesialisthelsetjenesten. Dersom det foreligger indikasjon for behandling, skal behandlingen startes opp så raskt som forsvarlighetshensyn tilsier det.

Opioidavhengighet er forbundet med høy grad av samsykelighet, både når det gjelder fysiske og psykiske lidelser. I forbindelse med akuttinnleggelser for slike tilstander kan substitusjonsbehandling være nødvendig for at behandlingen skal kunne gjennomføres på forsvarlig måte. De fleste somatiske sykehus har utarbeidet lokale retningslinjer for dette. Behandlingen tar sikte på en stabilisering ved innleggelse samt en nedtrappingsplan så snart dette er forsvarlig.

I noen av disse tilfellene vil det være aktuelt å vurdere henvisning til TSB forvurdering av videre behandling for oipioidavhengigheten.

Rusmiddeletaten i Oslo etablerte i 2006 et lavterskelprosjekt, Klinikk Motivasjon, for å gi et substitusjonstilbud til pasienter som man antok ikke passet inn i LAR (194). Det ble blant annet pekt på at det å komme inn i LAR var forbundet med en omfattende søknadsprosess, og at deler av målgruppa ikke hadde de forutsetningene som måtte til for å stå i slike prosesser. I noen tilfeller kunne det også ta tid fra spesialisthelsetjenesten vurderte at indikasjon for LAR var tilstede til behandling i spesialisthelsetjenesten kunne ta til. Klinikk Motivasjon var derfor et prosjekt med det hovedmålet å gi tilbud til heroinbrukere som av ulike grunner ikke fikk behandling gjennom det ordinære behandlingsapparatet. Det ble brukt buprenorfin for å tilby stabilisering i en begrenset periode. I løpet av perioden skulle pasienten motiveres til å søke behandling i det ordinære behandlingsapparatet.

Evalueringen av prosjektet viste at målgruppa ble gitt et tilbud som utfylte det eksisterende behandlingstilbudet, og at modellen burde videreføres med noen modifikasjoner. Modellen innebærer kompetanseelementer innenfor både spesialisthelsetjenesten og det kommunale tiltaksapparatet. Gjennom stabiliseringsperioden vil det være mulig å få utredet både motivasjon og forutsetning for et rehabiliteringsprogram tilpasset den enkelte. En slik tjeneste vil derfor kunne bidra til at pasienter med alvorlig opioidavhengighet får rask substitusjonsbehandling og bistand fram til vurdering med tanke på LAR.

Dersom fastlege ønsker å samarbeide om behandlingen, kan oppstart av substitusjonsbehandling iverksettes av fastlege i samarbeid med ansvarlig spesialisthelsetjeneste, jf. LAR-forskriften. Spesialisthelsetjenesten må forplikte seg til raskt å bistå i vurdering med tanke på LAR. Pasienten vil kunne motta tilbudet fra spesialisthelsetjenesten så snart dette er tilgjengelig.

Utlevering av legemidler skal skje etter de samme regler som i LAR, for å sikre forsvarligheten i behandlingen. De aller fleste vil bli startet opp i primærhelsetjenesten. Metadon anses normalt ikke egnet innenfor en slik behandlingsramme.

I påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten kartlegges pasientens øvrige rusmiddelproblemer. Særlig gjelder det avhengighetspreget bruk av alkohol og benzodiazepiner.

Erfaringen fra Klinikk Motivasjon viser at en stor andel av pasientene søkte seg videre til LAR. Erfaringer fra andre deler av landet viser også at mange av pasientene som henvises til vurdering for LAR, allerede er substituert på opioider.

Under disse betingelsene kan forskrivning av opioid i stabiliseringsøyemed iverksettes frem til vurdering for oppstart i LAR. Dersom pasienten kan dokumentere (ved urinprøver) at han eller hun ikke bruker andre midler enn forskrevne opioider, kan pasienten vanligvis gå direkte over til ordinær substitusjonsmedisinering.

Roller
  • Allmennlege
  • Spesialisthelsetjenesten
  • Pasienter
  • Apotek