2.2 Opioidavhengighet i Norge i dag

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Bruk av opioider var et tydelig, men begrenset, innslag i det moderne narkotikaproblemet i Norge da det oppsto på 1960-tallet. I den første narkotikameldingen i 1975 står at ”heroin er bare konstatert rent sporadisk, mens bruk av andre stoffer i opiumsgruppen viser … stort sett lave tall” (29). Heroin ble som i andre land gradvis det foretrukne rusmiddelet blant sprøytebrukere også i Norge.

Sprøytebruk nådde en topp rundt årtusenskiftet da antall sprøytebrukere var anslått til 12 000–15 000 personer. Antallet ble i 2005 anslått til 8 200–12 500. Anslagsvis 85 % er heroinbrukere (30).

Hvor mange som har en avhengighetspreget bruk av røykeheroin, er ukjent. Nyere undersøkelser viser en økt debutalder for heroinbruk de siste årene, en økt andel brukere som debuterer med heroinrøyking og tilsvarende en økt debutalder for inntak av heroin med sprøyte (31).

Stipulert dødelighet i ubehandlede grupper heroinbrukere ligger på 2-5 % årlig, avhengig av hvilken del av gruppa som undersøkes (32). Norske etterundersøkelser av pasienter behandlet i tiltak som sikter mot opphør av all bruk av morfinstoffer peker mot at dødeligheten går ned, men likevel forblir høy, rundt 2 %, et tall som har holdt seg over tid og også bekreftes i internasjonale studier (33).

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, har undersøkt dødeligheten blant norske LAR-pasienter på venteliste, i behandling og etter utskrivelse for årene 1998-2003. Dødeligheten pr 100 pasientår var 2,4 for pasienter på venteliste til LAR, 1,4 for pasienter i LAR og 3,5 for pasienter utskrevet fra LAR. På venteliste skyldtes 86 % av dødsfallene overdose, mens overdosene sto for 40 % av dødsfallene under LAR og 72 % av dødsfallene etter utskrivelse fra LAR (34).

Heroinbrukere preges ofte av omfattende somatisk og psykisk sykelighet, uansett inntaksmåte. Ernæringstilstanden og tannhelsen er generelt dårlig. Injeksjonsbruk med deling av sprøyter og manglende hygiene fører ofte til alvorlige infeksjonssykdommer som ulike hepatitter og i noen grad hiv-infeksjon (28;33;34).