2.3 LAR i Norge

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Metadonbehandling ble forsiktig utprøvd i noen få prosjekter seint på 1960-tallet og i 1970-årene, men i det store og hele valgte Norge å bygge opp et behandlingsapparat uten innslag av medikamentelle tiltak og i stor grad med kritisk syn på sykdomsforståelse av avhengighet. Først etter påvisning av en norsk hiv-epidemi blant sprøytebrukerne kom en seriøs debatt om substitusjonsbehandling gradvis i gang. Etter prosjektet Metadonbehandling av HIV-positive stoffmisbrukere med langtkommet immunsvikt (35) og Metadonprosjektet i Oslo (MiO) (36) ble metadonbehandling gjort landsdekkende fra 1998. Fra år 2002 ble buprenorfin systematisk tatt i bruk.

Fra første stund har det vært bred politisk og faglig enighet om at substitusjonsbehandling i Norge skal ha rehabilitering som mål, noe navnene Metadonassistert rehabilitering (MAR) og seinere Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vitner om. Samtidig har de norske tiltakene vært preget av streng kontroll sammenlignet med en rekke andre land. Inntakskriteriene har vært blant de strengeste i Europa.

Streng kontroll og til dels lange ventelister for å komme med i LAR har medført et sterkt press for å liberalisere rammeverket rundt substitusjonsbehandling de siste årene. På den annen side har den mangelfulle psykososiale rehabiliteringen som LAR-evalueringen avdekket og de økte problemer knyttet til lekkasje av substitusjonslegemiddel til et illegalt marked, ført til forslag om å senke inntakstakten og øke kontrollen.