3.5.1 Kunnskapsoppsummeringer

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

En nasjonal faglig retningslinje skal bygge på best tilgjengelig forskningskunnskap.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte på oppdrag av arbeidsgruppa en oppsummering av tilgjengelig nasjonal og internasjonal forskningskunnskap. I flere møter med Kunnskapssenteret utformet arbeidsgruppa spørsmål om effekten av legemiddelassistert rehabiliterting på ulike utfallsmål. Bestillingen (43) så slik ut:

Hovedformålet for prosjektet er å vurdere effekten av henholdsvis metadon, buprenorfin og naltrekson i behandlingen av personer med opiatavhengighet.

I tillegg til å vurdere effekten av de tre legemidlene generelt skal kunnskapssoppsummeringen ta stilling til hvordan behandlingseffekten påvirkes av:

  • avvenning fra opiater og andre stoffer før behandlingsstart
  • pasientens alder, grad av opiatavhengighet, bruk av flere stoffer og behandlingserfaring
  • dosering/legemiddelkonsentrasjon
  • kontroll-/belønnings-/sanksjonstiltak
  • formulering
  • utleveringsordninger
  • pasientinformasjon
  • gjensidig tillit/samarbeid/allianse
  • brukermedvirkning
  • kontroll
  • behandlerens holdninger/stil
  • behandlerens kompetanse
  • strukturerte behandlingsopplegg/regelmessighet
  • kontinuitet.

National Institute for Clinical Excellence (NICE) i England arbeidet med to tilsvarende kunnskapsoppsummeringer på samme tid (44;45). Kunnskapssenteret fikk ta del i resultatet av kunnskapssøket til NICE. To av arbeidsgruppas medlemmer med forskningskompetanse deltok seinere i en arbeidsgruppe i Kunnskapssenteret som gjennomgikk litteraturen.

Arbeidsgruppa ble samtidig skolert i bruk ulike system for å vurdere styrken av forskningsresultater.

Relativt få av spørsmålene fra arbeidsgruppa ble besvart i Kunnskapssenterets rapport (46) som i første rekke la vekt på effektstudier med randomisert kontrollert forskningsmetode (RCT). Arbeidsgruppa innhentet derfor, blant annet etter råd fra referansegruppa, en supplerende rapport fra International Research Institute of Stavanger, IRIS, med særlig fokus på tilleggseffekt av psykososiale metoder. Denne rapporten tok utgangspunkt i et bredere kunnskapsgrunnlag og belyste en del av de ubesvarte spørsmålene. Likevel sto fortsatt mange av spørsmålene fra arbeidsgruppa ubesvart.

For søkestrategier, se kunnskapsoppsummeringene fra Kunnskapssenteret (46) og fra IRIS (47), bilag 1 og 2 til retningslinjen.