3.6.2 Gradering av anbefalinger

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Anbefalingene i en retningslinje graderes ut fra en helhetsvurdering av den forskningsbaserte kunnskapen, klinisk erfaring på feltet, pasientvurderinger og vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold.

Følgende graderingsmodell fra SIGN er lagt til grunn i denne retningslinjen:

A Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst én randomisert kontrollert studie, som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet, og konsistens med den spesifikke anbefalingen. Kunnskapsnivå 1a og 1b.
 
B  Basert på minst én god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. Kunnskapsnivå 2a, 2b, og 3.
 
C  Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer mangel på direkte appliserbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. Kunnskapsnivå 4.
 
D  Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppa som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold.

 

Når innhentet kunnskap skal vurderes og formuleres til anbefalinger, vil det være en rekke hensyn å ta. Ved siden hensyn til kliniske erfaringer og pasientverdier, vil det i mange tilfelle være nødvendig å gjøre avveininger knyttet til lovverket, til politiske implikasjoner og til verdigrunnlag. Overordnede nasjonale føringer skal trekkes inn, noe som inkluderer vurdering av samfunnsmessige og helsepolitiske signaler. Dersom ny teknologi og behandling fører til vesentlige endringer finansielt eller organisatorisk, skal overordnede myndigheter medvirke før endelige anbefalinger formuleres.

Følgende figur som er hentet fra European Health Committee`s anbefalinger om metoder for utarbeiding av faglige retningslinjer, kan illustrere denne prosessen.

Figuren tydeliggjør at selv om anbefalingene har utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, vil det være nødvendig å trekke inn andre elementer i graderingen:

<--! bilde -->

Figur 1: Skjematisk fremstilling av nivå på kunnskapsgrunnlag sett i forhold til gradering av anbefaling. Hentet fra “Draft Recommendation Rec (2001) of the Committee of Ministers to member states on developing a methodology for drawing up guidelines on best medical practices” (51).