Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen, en formell rettighet og et terapeutisk virkemiddel. I medisinsk behandling og sosial rehabilitering er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet og spille hovedrollen i egen tilfriskning.
Det er ikke identifisert forskning som viser hvordan ulike former for brukermedvirkning påvirker effekt av substitusjonsbehandling.
Brukermedvirkning er særlig nedfelt i Pasientrettighetsloven (7) og i lover som gjelder tjenesteutøveres plikter. Spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og primærhelsetjenesten har alle en selvstendig plikt til å informere om og igangsette individuell plan, som er pasientens egen plan for behandlingen (57). LAR-forskriften understreker betydningen av individuell plan og spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby igangsetting av planarbeidet hvis en IP ikke allerede er opprettet ved igangsetting av LAR. For anbefalinger om individuell plan og ansvarsgruppe se kapittel 10.2.
