5.1 Brukermedvirkning

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

I medisinsk behandling og sosial rehabilitering er forholdet mellom pasient og tjenesteutøver preget av en relasjon der sistnevnte har mer makt enn pasienten. I LAR er maktforholdet spesielt skjevt, fordi legen har beslutningsmakt både over bruk av et avhengighetsskapende legemiddel og over kontrolltiltak. Dette medfører særlige utfordringer knyttet til brukermedvirkning i LAR i form av å tydeliggjøre roller og ansvar for beslutninger.

Pasienter i LAR har opplevd kontrolltap i stort omfang i livet. Av hensyn til sikkerheten til den enkelte pasienten og til tredjeperson er kontrollnivået i LAR høyt. (Se kapittel 9 Kontroll av behandlingen). Kontrollen medfører erfaringsmessig at mange pasienter opplever stor grad av umyndiggjøring. Særlig gjelder dette den første tiden etter oppstart av behandling, en periode som anses som svært viktig for etablering av gode vaner. Paradoksalt nok vil dermed oppstarten i en behandling som har selvstendiggjøring og normalisering av livssituasjonen som mål, kunne oppfattes som et ytterligere kontrolltap. Dette kan motvirkes ved å legge stor vekt på brukermedvirkning og informasjon.

Brukermedvirkning i vid forstand – myndiggjøring (empowerment) - kan defineres som en prosess der pasienten oppnår kontroll over viktige forhold i livet sitt. Brukermedvirkning i medisinsk behandling og sosial rehabilitering innebærer at pasienten aktivt deltar eller tar styring i egen rehabilitering og dermed får økt myndighet. For behandler forutsetter brukermedvirkning en holdning til pasienten der lydhørhet og respekt for pasientens valg står sentralt. For pasienten medfører brukermedvirkning en mulighet til å gå ut av offerrollen og bli en handlende, ansvarlig person.

Pasientorganisasjonene i LAR og andre påpeker at brukermedvirkning må vektlegges så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Individuell plan ses som et sentralt redskap, som bør etableres tidlig.