5.2 Informasjon

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Informasjon til pasientene bør gis både skriftlig og muntlig og bør gjentas i ulike faser av behandlingsforløpet. D
For å sikre at informasjonen er forståelig og stemmer overens med pasientenes behov, bør informasjon utarbeides i samarbeid med brukere og deres organisasjoner. D
Pasienten bør gis informasjon om forventet nytte av behandlingen, nytte av å arbeide med rusmestring og om hvordan substitusjonsmedisineringen øker nytte av rehabiliterings- og behandlingstiltak. D
Grunnleggende informasjon til pasientene bør utarbeides nasjonalt. D

Det er ikke identifisert forskning som vurderer hvordan ulike former for informasjonstiltak virker inn på behandlingsresultatet i substitusjonsbehandling. Det er imidlertid en samstemt klinisk erfaring at grundig informasjon som gjentas i ulike faser, fra henvisningsarbeidet fram til stabilisering i behandling, gir bedre tilfredshet blant pasientene og færre pasientklager. I henhold til pasientrettighetsloven har pasienten dessuten rett til informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonene skal gis muntlig. Ofte vil det dessuten være hensiktsmessig å gi informasjonen skriftlig. Pasientorganisasjonene påpeker at informasjon må gjentas i ulike faser av behandlingen.

Informasjon til pasientene bør gis både skriftlig og muntlig og gjentas i ulike faser av behandlingsforløpet.

For å sikre at informasjonen er forståelig og stemmer overens med pasientenes behov, bør informasjon utarbeides i samarbeid med pasientene og deres organisasjoner.            

Pasientorganisasjonene i LAR og generelt i rusfeltet erfarer at informasjonen som gis i LAR, varierer fra tiltak til tiltak. Informasjonen har ulik kvalitet og er i for liten grad skriftlig (58;59). Organisasjonene erfarer at mange pasienter er lite forberedt på hva som venter dem ved oppstart og hva som kreves av dem. De påpeker at oppstart i LAR, gjennomføring av et (re)habiliteringsopplegg og eventuelt avslutning av behandling er krevende prosesser for pasientene, som kan lettes ved bedret informasjon. Like viktig som informasjonen som forbereder pasienten på kontrolltiltak, er informasjon om ulike støttetiltak.

Mange pasienter opplever kontrollnivået i LAR som vanskelig. Kontroll er nødvendig, av hensyn pasienten selv og for omgivelsene, slik det går fram av LAR-forskriften. Dersom kontrolltiltakene også kan settes inn i en terapeutisk sammenheng, vil en opplevelse av umyndiggjøring kunne motvirkes. Urinprøver kan for eksempel brukes som objektive mål på grad av rusmestring. Det er et mål at pasienten, før han avgjør om han vil starte behandlingen, skal være godt kjent med rutiner og kontrolltiltak som må iverksettes for å ivareta sikkerheten i behandlingen, både av hensyn til pasienten selv og til samfunnet for øvrig. Før pasienten velger å ta imot tilbudet om behandling, skal det informeres om hvilke rammebetingelser som gjelder for behandlingen (pasientrettighetsloven).

Pasienten bør gis informasjon om forventet nytte av behandlingen, nytte av å arbeide med rusmestring og hvordan substitusjonsbehandlingen kan øke nytten av rehabilitering og andre behandlingstiltak.

Uakseptable regionale ulikheter i behandlingstilbudet i LAR var et av hovedfunnene i LAR-evalueringene (5). Pasientorganisasjonene påpeker at ulik informasjon til pasientene i forskjellige deler av landet er et problem. En måte å motvirke dette på er å sørge for at pasienter i LAR får den samme informasjonen uansett hvor de bor, i tillegg til relevant lokal informasjon.

Grunnleggende informasjon til pasientene bør utarbeides nasjonalt.