Nærmere om henvisningens innhold

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Spesialisthelsetjenesten skal vurdere henvisning innen 10 virkedager for pasienter som er under 23 år og innen 30 virkedager for andre. Dersom henvisningen ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger for å vurdere retten til nødvendig helsehjelp, skal det innhentes supplerende opplysninger innen fristen.

En god og fyldig henvisning fra fastlege og sosialtjeneste letter arbeidet med vurderingen. Ved å samarbeide om henvisningen kan fastlege og sosialtjeneste sikre at nødvendig dokumentasjon foreligger på et tidlig tidspunkt og således hindre forsinkelse i vurderingsfasen.

Følgende momenter er viktige for vurdering av henvisningen:

Rushistorie

Her bør følgende forhold beskrives:

  • Rushistorie med spesiell vekt på opioiddominert avhengighet
  • Varighet og omfang av avhengigheten
  • Alder ved første gangs bruk av ulike rusmidler, omfang av bruk, forløp og inntaksmåte
  • Opplysninger om sprøytebruk og eventuelle komplikasjoner knyttet til slik bruk (byller, hepatitter, blodforgiftning/hjerteklaffbetennelse etc.)
  • Tidligere behandlingserfaring

Opioidbruken bør dokumenteres, gjerne ved bruk av dokumentasjon fra tidligere behandling og urinprøver, for å dokumentere pågående bruk.

Det finnes en rekke gode kartleggingsskjemaer som kan være nyttig å bruke. Noen av disse finnes det god dokumentasjon på nytten av i førstelinjen. Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) er et kartleggingsinstrument for alkohol, som er grundig utprøvd i allmennpraksis (67;68). Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT) er et instrument for kartlegging av andre rusmidler som er utprøvd i noe mer begrenset omfang, særlig i Sverige (69). Samlet vil bruk av disse to enkle instrumentene kunne gi et godt bilde av pasientens rusproblemer.

Sosial situasjon; ressurser og problemer

Henvisningen bør inneholde opplysninger om

  • boligsituasjon, herunder stabilitet og boevne
  • utdannelse, tidligere yrkeserfaring og ønsker om utdanning/sysselsetting
  • sysselsetting
  • økonomi, herunder inntektsforhold, gjeld og behov for rådgivning
  • familiært og sosialt nettverk med fokus på ressurspersoner
  • egne og/eller eventuelt samboers barn
  • eventuelle uoppgjorte dommer og når soning er planlagt

Helsemessige forhold

Sykehistorie og klinisk undersøkelse bør fokusere på fysiske og psykiske problemer som kan være av betydning for henvisningen. Opplysninger om tidligere behandling bør innhentes. Opplysninger om faste medisiner vedlegges.

Det bør gjøres rede for

  • overdoseepisoder med og uten behov for assistanse
  • psykiske helseproblemer, som angst, depresjon, psykotiske episoder, perioder med selvdestruktivitet og selvmordsrisiko
  • tidligere innleggelser i somatisk og psykiatrisk sykehus. Epikriser vedlegges om mulig
  • nåværende fysisk og psykisk helsetilstand

Supplerende undersøkelser bør målrettes ut fra de funn som er gjort. EKG kan tas som en del av utredningen.

Anbefalte laboratorieprøver ved henvisning

Standard:

  • Virologiske:              HAV, HBV og HCV, fortrinnsvis med pcr-undersøkelse samt HIV-serologi
  • Leverstatus:            ASAT, ALAT, albumin og INR
  • Blodstatus:               Hb, MCV, MCH, hvite blodlegemer og trombocytter
  • Nyrestatus:              Kreatinin og elektrolytter: kalium og natrium.
  • Stoffskifte:               TSH, T4

 

Følgende tilleggsprøver tas etter vurdering:

  • Hormoner:                FSH, LH, SHBG, dessuten for kvinner østradiol og for menn testosteron
  • B-vitaminer:              B6, B12
  • Jernstatus

Motivasjon

Klinisk erfaring tilsier at motivasjon for behandling kan være en viktig faktor for en vellykket rehabilitering. Under pågående rusmiddelbruk vil det være vanskelig for pasienten å se lengre frem enn til en avruset og stabilisert tilværelse. Motivasjonsarbeidet vil derfor være en pågående prosess både under henvisningsfasen og etter oppstart av LAR.

Motivasjon og målsettinger bør forsøkes konkretisert. Men manglende langsiktighet i motivasjon må ikke være til hinder for henvisning dersom indikasjonen er klar og pasienten ønsker behandling.

Henvisningen bør alltid inneholde pasientens ønske om behandlingsform og henviserens vurdering av pasientens behandlingsbehov.

Roller
  • Allmennlege
  • Pasienter
  • NAV-sosialtjenesten
  • Spesialisthelsetjenesten