8.5 Bivirkninger ved bruk av substitusjonslegemiddel

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Ved plagsomme bivirkninger bør årsakene til disse utredes i samråd med pasienten og skifte av legemiddel vurderes. D
Dersom det oppstår plager under oppstart, bør pasienten støttes og beroliges, og tempo i oppstart, eventuelt redusert dosering, bør vurderes. D

Bivirkninger ved bruk av agonister er i hovedsak knyttet til stimulering av my-reseptorene (morfinvirkning) og derfor langt på vei de samme ved ulike preparater. De fleste bivirkningene er forbigående, men noen vedvarer og kan eventuelt vise seg mer i et langt tidsperspektiv. Forskjellene er knyttet til bindingsforhold og til ulik virkning på undertyper av reseptorer. Bivirkningene ved bruk av antagonister er knyttet til at de samme reseptorene blir blokkert.

Bivirkningene knyttet til metadon og buprenorfin er prinsipielt de samme, men de har en noe ulik profil (84). Det kliniske inntrykket er at buprenorfin har noe større tendens til å gi hodepine og kvalme, mens tendensen til å gi vektøkning er mindre. Noen pasienter beskriver at de føler seg urolige eller oppjaget ved buprenorfinbruk.

Man må alltid vurdere doseringen av substitusjonslegemiddelet i forbindelse med uttalte bivirkninger. Pasienten kan dessuten reagere ulikt på metadon og buprenorfin, slik at skifte av legemiddel er aktuelt.

  Bivirkninger som kan melde seg ved oppstart av behandling, er

  • kvalme og eventuelt oppkast
  • forstoppelse
  • hudkløe og eventuelt utslett
  • svettetendens, særlig ved fysisk eller psykisk stress
  • hodepine, søvnforstyrrelser og svimmelhet
  • respirasjonsdempning
  • forstyrret vannlating

Noen av disse forstyrrelsene er knyttet til stimulering av de perifere my-reseptorene som påvirker autonome funksjoner (tarmregulering, kjertelregulering, regulering av glatt muskulatur i lukkemuskler og kar). Andre er knyttet til reseptorenes funksjoner i sentrale hjerneområder, som respirasjonssenteret.  Mer sjeldne virkninger har mer uklar bakgrunn. De fleste av disse bivirkningene er vanligvis moderate. Ved tilvenning til legemiddelet vil reguleringen bli normalisert, og plagene går vanligvis over uten behandling.

Informasjon om bivirkninger er en naturlig og lovpålagt del av beslutningsprosessen ved oppstart av medisinsk behandling og skal således gis før oppstart i LAR.

Mer langsiktige bivirkninger kan være

  • svette
  • vektøking og eventuelt væskeansamlinger i kroppen (ødemer)
  • forstoppelse
  • hormonelle endringer (økt prolaktin og redusert testosteron)
  • av og til senket nivå av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen (hypothyreose)
  • svekket seksuallyst og -evne hos enkelte menn og eventuelt feminisering
  • påvirkning av stemningsleie

Disse forholdene har delvis sammenheng med at samspillet mellom hjernekjertlene hypotalamus og hypofysen kan påvirkes og derfor også reguleringen av binyrene og andre av kroppens hormonelle organer.

Nærmere om bivirkninger, se kapittel 8, vedlegg 3.