Interaksjoner

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Et legemiddel kan forandre effekten til et annet legemiddel ved å påvirke dets farmakokinetikk eller ved å påvirke dets farmakodynamikk. Farmakokinetiske interaksjoner oppstår ved at et legemiddel forandrer absorpsjonen, proteinbindingen, distribusjonen, metabolismen eller utskillelsen til et annet legemiddel, slik at konsentrasjonen i kroppen endres. Farmakodynamiske interaksjoner oppstår ved at et legemiddel direkte eller indirekte påvirker effekten av et annet legemiddel på virkestedet uten at legemiddelets konsentrasjon forandres (72).

En grundig gjennomgang av interaksjoner knyttet til substitusjonsbehandling ligger utenfor ambisjonen til denne retningslinjen. For mer spesifikk kunnskap til dette henvises til relevant faglitteratur. Det er imidlertid nødvendig med kjennskap til de viktigste legemidlene som kan påvirke konsentrasjon av opioider i blodplasma, og som derved kan endre effekten av substitusjonslegemidlene.

Under er listet opp legemidler som påvirker konsentrasjonen i plasma (farmakokinetiske interaksjoner) i ulike retninger. Det er i hovedsak interaksjoner som involverer cytokrom P450 systemet, med hovedvekt på interaksjoner med CYP3A4, da dette antas å være den viktigste metabolismevei for metadon og buprenorfin. Interaksjoner som involverer andre CYP-isoenzymer, UGT (glukuronidering) og P-glykoprotein vil også kunne ha betydning for noen opioider.

Listen er ikke komplett og vil måtte endres når nye legemidler som påvirker konsentrasjonen i plasma, blir introdusert. Den inneholder imidlertid de viktigste legemidlene som er aktuelle for LAR-pasienter.

Legemidler som potensielt senker konsentrasjonen av metadon/buprenorfin i plasma og kan kreve doseendring er

  • abacavir (Ziagen®)
  • didanosin (Videx®)
  • efavirenz (Stocrin®)
  • fenobarbital (Fenemal®, Fenobarbitalumnatrium®)
  • fenytoin (Epinat®, Fenytoin®)
  • fosampreavir (Telzir®)
  • karbamazepin (Tegretol®, Karbamazepin®, Trimonil®)
  • nevirapine (Viramune®)
  • rifampicin (Rimactan®) 1
  • ritonavir (Norvir®, Kaletra®) (Kan både senke og øke konsentrasjonen av metadon/buprenorfin)
  • saquinavir (Invirase®)
  • stavudin (Zerit®)
  • johannesurt (reseptfritt naturlegemiddel)

Legemidler som potensielt øker konsentrasjonen av metadon/buprenorfin i plasma og kan kreve doseendring er

  • ciprofloxacin (Ciproxin®, Ciproflaxin®)
  • erytromycin (Abboticin®, Ery-Max®)
  • flukonazol (Diflucan®)
  • fluvoksamin (Fevarin®)
  • indinavir (Crixivan®)
  • itrakonazol (Sporanox®)
  • ketokonazol (Fungoral®)
  • klaritromycin (Clacid®)
  • paroxetin (Seroxat®, Paroxetin®)
  • posakonazol (Noxafil®)
  • ritonavir (Norvir®, Kaletra®) (Kan både senke og øke konsentrasjonen av metadon/buprenorfin)
  • vorikonazol (VFEND®)

Metadon gir økt effekt av zidovudin (Retrovir®) som eventuelt må gis i lavere doser under metadonbehandling.

Den hemmende (inhiberende) effekten av flukonazol, citalopram og sertralin er vanligvis liten til moderat ved normale doser og vil trolig ikke generelt øke konsentrasjonen av metadon/buprenorfin i plasma. Mange andre legemidler har interaksjonspotensial på nivå med disse. Det er stor variasjon fra individ til individ i mengden CYP3A4-enzym, inntil 40 -100 ganger. Endring av legemiddelkonsentrasjonen ved bruk av potensielle interaksjonsskapere vil derfor være svært forskjellig fra individ til individ. Hos noen vil endringer i legemiddelkonsentrasjon være minimal til tross for bruk av en legemiddelkombinasjon med høyt interaksjonspotensial. Hos andre kan endring i legemiddelkonsentrasjon være vesentlig selv ved kombinasjon med legemidler som generelt antas å ha lavt interaksjonspotensial.

Legemidler som kan gi forlenget QT-tid

En alvorlig bivirkning ved metadonbehandling er forlenget QT-tid som igjen kan føre til hjerterytmeforstyrrelser. Det er derfor anbefalt at QT-tiden bør registreres og følges opp ved metadonbehandling (se kapittel 8.2 EKG før oppstart).

En rekke legemidler kan påvirke QT-tiden. Dersom det er indikasjon for å bruke disse, skal man være ekstra varsom når pasienten bruker metadon. Følgende legemidler ansees som de viktigste:

  • første generasjons antipsykotika, særlig tioridazin (Melleril®)
  • amisulprid (Solian®)
  • ziprasidon (Zeldox®)
  • trisykliske antidepressiva
  • antiarytmika: dispyramid (Durbis®), flekainid (Tambocor®), amiodaron (Cordarone®), ibutilid (Corvert®), sotalol (Sotalol®, Sotacor®) (ikke andre betablokkere)
  • antibiotika: ciprofloxacin (Ciproxin®, Ciprofloxacin®), erytromycin (Abboticin®, Ery-Max®), klaritromycin (Clacid®)

Påvirkning av QT-tiden er doseavhengig. Små doser av f eks Surmontil® (25-50mg) til LAR-pasienter erfares som trygt.

Praktiske verktøy

 interaksjoner.no

azcert.org

Roller
  • Allmennlege
  • Spesialisthelsetjenesten
  • Pasienter