9.5.2 Hyppighet av urinprøver i LAR

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).
Anbefalinger i dette kapitlet Grad
Urinprøver for å kontrollere forsvarligheten av den medisinske behandlingen bør avlegges to ganger i uken de første tre månedene etter oppstart, deretter etter individuell vurdering, men ikke mindre enn to ganger årlig. D

Statusundersøkelsen 2008 (37) sier at nær seks av ti pasienter i LAR ble vurdert å ha hatt god rusmestring de siste fire ukene, mens hver åttende hadde hatt et avhengighetpreget rusmiddelbruk. Tallene er usikre.

Det finnes ikke sikre nasjonale tall på når faren for tilbakefall er størst. Blant pasienter i Methadone Maintenance Treatment (MMT) i USA opplever omkring 50 % av pasientene enkelte rusepisoder, mens 30 % opplever mer alvorlig rusbruk. Om lag halvparten av rusepisodene skjer i løpet av den første måned i MMT og mer enn to tredeler av episodene i løpet av det første halve året. Etter ett år i behandling reduseres antallet rusepisoder, men faren for tilbakefall er pågående (135).

Urinanalyser er det mest objektive hjelpemiddelet for å vurdere forekomst av rusbruk. Selvrapportert rusbruk gir ofte, men ikke alltid, de samme resultater som urinanalyser (136). Enkelte studier har også vist at selvrapportering kan påvise mer rusbruk enn urinprøver, men dette gjelder der urinprøver tas sjelden (137).

 Det første året vil vanligvis regelmessig urinkontroll være ønskelig. Hvis man tester sjelden, kan man ikke beregne ”nye inntak”, og man får heller ikke noe godt bilde av hvorvidt rusbruken er sporadisk eller av mer alvorlig karakter. Frekvensen av urinkontroll er derfor av betydning for sikker påvisning av rusmiddelbruk (138). Korttidsvirkende benzodiazepiner, alkohol og til og med cannabis vil etter enkeltinntak være ute av urinen i løpet av 2-3 dager. I Sverige anbefales overvåkede urinprøver 2-3 ganger ukentlig for opioider, sentralstimulerende midler, benzodiazepiner og alkohol; cannabis kun én gang i uken (139).

Det foreligger ikke dokumentasjon på at urinprøvekontroller bidrar til å redusere uønskete hendelser i substitusjonsbehandling. Overvåkede urinprøver anses som svært integritetskrenkende av mange pasienter. På den annen side er det viktig å sikre at substitusjonsbehandlingen ikke påvirkes av rusmidler som kan redusere sikkerheten i behandlingen. Urinprøver bidrar derfor, sammen med en klinisk vurdering, særlig i en oppstartsperiode, til å sikre en forsvarlig behandling av pasienten.