Forside  Behandling av lokalisert sykdom  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

ILP (isolated limp perfusion) med tumornekrosefaktor (TNF) melfalan utføres ved OUS-Radiumhospitalet og kan være effektivt for å minske størrelsen av ekstremitetslokaliserte bløtvevssarkom slik at amputasjon kan unngås. Erfaringer viser at opptil 75 % har nytte av behandlingen.

Detaljer om Isolated limb perfusjon (ILP)

Gjennomføring

Vaskulær tilgang

ILP kan utføres via følgende blodkar:

  • Overekstremitet:
    • axillaris
    • brachialis
  • Underekstremitet:
    • iliaca eksterna 
    • femoralis 
    • poplitea

Iliacal tilgang brukes oftest ved underekstremitetsperfusjon.

  • Et skråstilt snitt legges over fossa iliaca
  • Man går gjennom fascier og muskler
  • Det gjøres en retroperitoneal disseksjon ned til iliaca externa kar
  • Vaskulær kontroll sikres proksimalt og distalt med karstrikk
  • Sidegrener ligeres
  • Det gis antikoagulasjon med heparin
  • Venøs og arteriell kanyle legges inn
  • Tourniquet plasseres proksimalt på låret
  • Temperaturprober legges inn i ekstremiteten både i subkutant vev og i muskelen distalt og proksimalt

Perfusjon

  • Kanyler kobles til hjerte-lungemaskin
  • Perfusjon kjøres opptil 400–500 ml/min for underekstremitet og 150–300 ml/min for overekstremitet
  • TNF tilsettes perfusjonskretsen og kjøres i 30 minutter
  • Perfusjonen varmes opp til 38,5–39,5 °C
  • Melfalan tilsettes
  • Varigheten av perfusjon med begge medikamenter er 60 minutter. Total varighet av hele perfusjonen er 90 minutter.

Monitorering av lekkasje

  • Potensiell lekkasje måles med radioaktivt merket albumin som injiseres i perfusjonskretsen
  • En gammadetektor plasseres over hjertet
  • Radioaktivitet i perifer plasma overvåkes kontinuerlig med spesialisert programvare
  • Ved lekkasje > 10 % må det avgjøres om perfusjonen avsluttes på grunn av økt risiko for systemisk toksisitet

Avslutning av ILP

  • Perfusjon avbrytes og ekstremiteten skylles med 3–5 l Macrodex
  • Pumpen slås av, tourniqueten og kanylene fjernes
  • Blodkarene sutureres og blodtilførselen reetableres i ekstremiteten
  • Såret lukkes

Oppfølging

Pasienten mobiliseres fra første postoperative dag.

Vanlig postoperativt opphold er 3–7 dager, avhengig av bivirkninger og/eller komplikasjoner.

Lokale bivirkninger

Bivirkninger graderes etter Wieberdinks klassifikasjon:

Wieberdinks klassifikasjon

Grad

Beskrivelse

I

Ingen reaksjon

II

Lett ødematøs og/eller erytem

III

Betydelig ødem og/eller erytem med blemmer og noe begrenset bevegelighet

IV

Omfattende epidermilyse og/eller synlig skade på dyptliggende vev, som fører til funksjonsbegrensning, truende eller åpenbart kompartementielt syndrom

V

Reaksjon som nødvendiggjør amputasjon

  • Milde bivirkninger utvikler seg vanligvis i løpet av 2–3 dager etter ILP hos > 90 % av pasientene. Moderate til alvorlige bivirkninger rammer 25–40 % av pasientene.
  • Ekstremitetstruende komplikasjoner med alvorlig vevsskade og alvorlig ødem forekommer hos under 10 % av pasientene. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med amputasjon.

De fleste bivirkninger etter ILP-behandling går som oftest spontant tilbake etter 2–3 uker.

Vaskulære komplikasjoner som trombose etter arteriotomi forekommer hos cirka 2,5 %. Forekomsten av DVT er cirka 10 %, til tross for heprainisering under behandlingen. Nervetoksistet manifesterer seg som smerte eller parestesi 2–3 uker etter behandling hos 25–40 % av pasientene. Disse går vanligvis tilbake innen få måneder. Langvarig nevropati forekommer sjeldnere.

Systemiske bivirkninger

De fleste systemiske bivirkninger er forårsaket av lekkasje fra perfusjonsvæsken til sirkulasjons­systemet under behandling. Selv med komplett isolasjon og grundig gjennomskylling i etterkant, kan det være medikamentrester igjen i vevet eller i intravaskulære komponenter som kan spres til hele kroppen når sirkulasjonen er reetablert.

Systemisk toksisitet fra melfalan perfusjon er begrenset dersom den systemiske lekkasjen ikke overstiger 10 %.

Systemisk lekkasje av TNF kan forårsake alvorlige kardiovaskulære metabolske og hematologiske komplikasjoner.

Kontroller

Pasienten kontrolleres klinisk annenhver uke, og med MR av involverte ekstremitet 4 og 8 uker etter ILP. Ved stabil tumorstørrelse, partiell eller komplett respons, planlegges det lokal ekstirpasjon av tumor 10–12 uker etter ILP.

I enkelte palliative tilfeller er ikke ILP etterfulgt av operasjon.