Forside  Behandling av lokalisert sykdom   Sarkom hos barn  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Etter avsluttet behandling er det viktig å utføre sluttevaluering før man starter med regelmessige kontroller, dette for å evaluere effekten av behandlingen og for å ha et utgangspunkt for senere kontroller. Hensikten med kontrollene er både å oppdage et eventuelt residiv så tidlig som mulig og å kartlegge eventuelle bivirkninger av behandlingen, både på kort og lang sikt. Alle pasienter som har fått intensiv kjemoterapi og/eller strålebehandling bør følges med kontroller hvert 2.–3. år livet ut. Disse kontrollene skal fokusere på seneffektene etter behandlingen.

Bløtvevssarkom

Etter avsluttet behandling for rhabdomyosarkom skal det utføres sluttevaluering med klinisk undersøkelse, blodprøver, urinprøve, røntgen thorax og MR/CT/ultralyd av lokalisasjon for primærtumor og ultralyd abdomen, samt ekkokardiologisk undersøkelse hvis pasienten har fått antracykliner. Ved lungemetastaser på diagnosetidspunktet bør CT thorax inngå i sluttevalueringen. Det første året etter avsluttet behandling kontrolleres pasientene hver 3. måned med klinisk undersøkelse, røntgen-thorax og MR/CT/ultralyd av lokalisasjon for primærtumor. De samme undersøkelsene bør utføres hver 4. måned i 2–3 år etter avsluttet behandling og årlig i 4–5 år etter avsluttet behandling. Ved mistanke om residiv, suppleres disse undersøkelsene med PET/CT og eventuelt biopsi. Det kan være aktuelt å supplere med andre tester for å kontrollere organfunksjon. Som ledd i overvåking av eventuelle seneffekter, bør kontrollene inneholde måling av høyde og vekt 1–2 ganger i året, årlig blodtrykksmåling, årlig Tanner-nivå, årlig måling av testikkelvolum hos gutter, registrering av tidspunkt for menarche hos jenter og innhenting av informasjon om skoleprestasjoner og atferdsproblemer (222).

Etter behandling for non-rhabdomyosarkom skal det utføres sluttevaluering med klinisk og nevrologisk undersøkelse, blodprøver, urinprøve, GFR, MR og/eller CT av primærtumors lokalisasjon, røntgen thorax og ultralyd abdomen, samt ekkokardiografisk undersøkelse hvis pasienten er behandlet med antracykliner. Etterkontrollene skal oppdage et eventuelt residiv av primærtumor, og eventuelle bivirkninger av behandlingen, og bør inneholde klinisk undersøkelse, ultralyd og eventuelt CT eller MR av primærtumors lokalisasjon og røntgen thorax. Kontrollene skal utføres hver 3. måned 1 år etter avsluttet behandling, hver 4. måned i 2- 3 år etter avsluttet behandling, hver 6. måned i 4- 5 år etter avsluttet behandling og hver 12. måned i 6–10 år etter avsluttet behandling. I tillegg bør man følge høyde og vekt, blodtrykk, Tanner staging, testikkelvolum, tidspunkt for menarche, skoleprestasjoner, oppførsel og hjertefunksjon (223).

Bensarkom

Sluttevaluering ved osteosarkom utføres 6 uker etter avsluttet behandling og skal inneholde blodprøver, klinisk undersøkelse av tumorområdet, MR av tumorområdet, røntgen undersøkelse av thorax, ekkodopplerundersøkelse av hjertet og GFR. Senere kontroller bør inneholde blodprøver, klinisk undersøkelse av primærtumorområdet (eventuelt supplert med røntgen) og MR ved mistanke om lokalt residiv, røntgen thorax (eventuelt supplert med CT thorax) ved suspekte funn på røntgen, og skjelettscintigrafi ved mistanke om skjelettmetastaser. Ved lungemetastaser på diagnosetidspunktet bør hver 2. kontroll suppleres med CT thorax. Etterkontrollene skal utføres hver 3. måned i 1 -3 år etter avsluttet behandling, hver 4. måned i 4–5 år etter avsluttet behandling og hver 6. måned i 6–10 år etter avsluttet behandling. GFR og ekkodopplerundersøkelse av hjertet skal utføres 1, 5 og 10 år etter avsluttet behandling (186).

Sluttevaluering etter Ewing sarkom bør inneholde klinisk undersøkelse, blodprøver, GFR, røntgen thorax, røntgen av den affiserte skjelettdelen, CT og MR av den affiserte skjelettdelen, ekkodopplerundersøkelse av hjertet og hepatittserologi. Senere skal pasientene følges med etterkontroller hver 3. måned i 3 år, hver 4. måned i 4–5 år etter avsluttet behandling og hver 6. måned i 6–10 år etter avsluttet behandling. Disse kontrollene skal inneholde klinisk undersøkelse, røntgen thorax (eventuelt CT thorax), blodprøver, skjelettscintigrafi og røntgen ved klinisk mistanke om skjelettmetastaser, eventuelt supplert med CT og/eller MR. GFR og ekkodopplerundersøkelse av hjertet skal også gjøres jevnlig, hyppigst i starten og sjeldnere etter hvert (183;221).

Seneffekter

Barn som kureres for sarkom har mange år igjen å leve. Det er derfor svært viktig at de følges opp med tanke på seneffekter av behandlingen, slik at seneffektene kan forebygges og eventuelt behandles.

Det anbefales livslang oppfølging med kontroller hvert 2. år når det er mer enn 10 år siden behandlingen ble avsluttet for pasienter som har fått cytostatika.

Kirurgi

Seneffekter etter kirurgisk behandling avhenger av inngrepets lokalisasjon og omfang.

Medikamentell behandling

Kjemoterapien som benyttes i sarkombehandling er intensiv og kan gi skader på ulike organsystemer.

Nyretoksisitet kan opptre både i form av tubulær og glomerulær skade, og opptrer først og fremst etter behandling med ifosfamid, men også etter behandling med metotreksat i høye doser. Det er derfor viktig å unngå samtidig bruk av nyretoksiske antibiotika. Nyreskadene kan gi vedvarende tap av kalium, fosfat, bikarbonat og magnesium, slik at pasientene kan ha behov for langvarig, eventuelt livslang, peroral tilførsel.

Ototoksisitet med irreversibelt hørselstap i høye frekvensområder, og øresus, kan oppstå som komplikasjon etter cisplatinbehandling.

Kardiotoksisitet med påfølgende hjertesvikt kan oppstå etter behandling med antracykliner. Pasienter behandlet med antracykliner, og som har fått strålebehandling mot thorax, er spesielt utsatt.

Infertilitet kan forekomme etter behandling med ifosfamid, cisplatin og doksorubicin i høye doser, og som følge av omfattende kirurgisk behandling og strålebehandling.

Strålebehandling

Seneffekter etter strålebehandling avhenger av stråledose og lokalisasjon. Når det gjelder seneffekter av strålebehandling skal man være spesielt oppmerksom på vekst og utvikling, samt hormonstatus. Ulike organer ulik toleransegrense for stråledose og disse grensene bør ikke overskrides. Enkelte cytostatika som actinomycin D og antracykliner forsterker effekten av strålebehandling og skal derfor ikke gis samtidig med denne. Effekten av strålebehandling vedvarer, slik at man også i tiden like etter avsluttet strålebehandling, må være forsiktig i doseringen av disse medikamentene.