Forside  Behandling av lokalisert sykdom   Strålebehandling  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Det er naturlig at vi i Norge følger retningslinjene for strålebehandling innen Skandinavisk sarkomgruppe (SSG XXIV – desember 2015;http://www.ssg-org.net/) (154). Skandinaviske data har bidratt til økt evidens for nytten av strålebehandling for lokal kontroll ved bløtvevssarkom (155). Dette innbærer indikasjon for postoperativ strålebehandling ikke bare ved marginal og intralesjonell margin, men også ved vid margin ved høygradig maligne dype svulster, samt i kliniske situasjoner der eventuelt residiv medfører høy sannsynlighet for mutilerende kirurgisk behandling (se tabell nedenfor).

Effekten av bestråling av lavgradige sarkom har vært diskutabel. Jebsen et al. (155) viste imidlertid lokal kontroll etter strålebehandling på 93 % i gruppen subkutane lavgradige bløtvevvsarkom operert med intralesjonell margin, sammenlignet med 82 % i gruppen behandlet med kirurgi alene. For dype lavgradige, intralesjonelt operert var forskjellen 90 % versus 75 % med og uten strålebehandling.

Strålebehandling kan også være indisert ved inoperabilitet, eller der pasienten ikke ønsker kirurgisk behandling. Det er internasjonalt begrenset enighet om optimalt dosenivå ved strålebehandling ved primært bløtvevssarkom. I Skandinavia har anbefalingen vært 50 Gy/25 fraksjoner etter vid margin ved dyptliggende svulster og ved marginal margin. Andre organisasjoner anbefaler høyere dose. Ved intralesjonell margin er det aktuelt med 10–20 Gy som tilleggsdose til et definert høyrisikovolum (156–158). Ved definitiv strålebehandling kan enda høyere dosenivå være ønskelig dersom det er mulig med høy dose til et begrenset volum, og dersom dosene til kritiske organer ansees forsvarlige. Det er holdepunkter for at 68 Gy eller høyere øker sannsynligheten for lokal kontroll (158;159). (Evidensgrad B).

Det skandinaviske behandlingsprogrammet SSG XX for flermodal behandling av voksne personer med lokalisert høyrisiko bløtvevssarkom innebærer bruk av akselerert hyperfraksjonert strålebehandling i kombinasjon med kirurgisk behandling og adjuvant eller neoadjuvant kjemoterapi.

Ved Senter for ben- og bløtvevssvulster i Bergen er det etablert en protokoll med neoadjuvant trimodal behandling med termokjemoterapi og termo-radioterapi med lignende inklusjons­kriterier som SSG XX gruppe B for lokalavanserte svulster. Også denne protokollen er åpen for skandinaviske pasienter.

Adjuvant radioterapi (RT) ved bløtvevssarkom
Grad Margin Dyp RT SSG XX
Lav Vid Alle Nei  
Lav Marginal Subcutan Nei  
Lav Marginal Dyp Evt. RT*  
Høy Vid Subcutan Evt. RT*  
Høy Vid Dyp 50 Gy 36 Gy (1.8x2 dgl)
Høy Marginal Alle 50 Gy 36 Gy
Alle Intralesionell Alle 60 (-66) Gy 45 Gy

*Hvis betydelig morbiditet av kirurgi for et evt. lokalt residiv.