Forside   Diagnostisering  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
  • Ved mistanke om bløtvevssvulst bør man gjøre MR-undersøkelse, og ved mistanke om malignitet
    bør man henvise videre til sarkomsenter.
  • Hvis symptomene ikke går over på forventet tid, bør røntgenundersøkelse og en MR utføres, og eventuelt gjentas.
  • Patologiske brudd må utredes med tanke på bakenforliggende sykdom før operativ behandling.
 

Bløtvevssarkomer i ekstremitet og trunkus debuterer ofte som en synlig eller palpabel – og oftest voksende – hevelse uten smerter. Bensarkomer debuterer derimot oftest med smerter, mens palpasjonsfunnene kan være sparsomme. Sarkom gir sjelden forandringer i vanlige laboratorieprøver. Siden sarkom er sjeldent, vil symptomer fra muskel-skjelettsystemet i de aller fleste tilfeller ha en annen årsak. På den annen side, en studie fra Århus i Danmark har vist at 1/3 del av pasienter som har sarkom ikke hadde de typiske alarm-symptomene før diagnosen (55).

Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte langvarige og diffuse plager, og er oftest store før de blir oppdaget. Symptomer er ofte ukarakteristiske og vanskelig å skille fra andre abdominale tilstander som smerter, anemi og abdominal oppfylling.

De ovennevnte faktorer gjør at diagnostisering av sarkom er komplisert og ressurskrevende. Det er nødvendig å øke bevissthet og kunnskap om sarkom i primærhelsetjeneste og i spesialist­helse­tjeneste.

Bløtvevssvulster i ekstremitet og trunkus

Bløtvevssvulster kan forekomme i alle aldre. Det vanligste er at pasienten merker en kul, men oftest ingen smerter. Smerter oppstår først hvis tumor blir så stor at den påvirker omgivende vev, som nerver eller blodårer. Svulster som sitter dypt i låret eller i seteregion kan bli store før de oppdages.

Det kan være vanskelig å skille klinisk mellom overfladiske og dype svulster. En dyp svulst vil kunne føles hardere når omgivende muskel kontraheres. En overfladisk svulst vil ofte kunne beveges i forhold til underliggende fascie og muskulatur selv når muskelen kontraheres. En malign svulst vil ofte være hardere enn en benign, men dette er ikke noen absolutt sannhet. Både maligne og benigne svulster kan vokse. Man kan altså klinisk ikke skille mellom maligne og benigne svulster.

Bensvulster

Osteogent sarkom oppstår hovedsakelig hos barn og unge voksne, men kan også forekomme hos eldre. Tumor er oftest lokalisert til metafysen av lange rørknokler med hovedvekt rundt kne og skulder. Det er ikke sjelden at disse pasientene har gått med smerter i lang tid før diagnosen blir erkjent. Smertene oppfattes ofte som «voksesmerter», senebetennelser eller idrettsskader. Smerter som ikke går over i løpet av noen uker bør utredes videre med røntgen.

Ewing sarkom kan forekomme hos barn, men oppstår hovedsakelig hos ungdom og unge voksne og svært sjelden hos pasienter over 40 år. Tumor er oftest lokalisert i diafysen av lange rørknokler, men forekommer også i det aksiale skjelettet (bekken og ryggsøyle). Hos noen pasienter er CRP forhøyet. Dette kan mislede kliniker til å tro at pasienten har osteomyelitt. I slike tilfeller er videre utredning med billeddiagnostikk nødvendig.

Kondrosarkom oppstår hovedsakelig hos voksne og forekommer svært sjelden før skjellettmoden alder. Kondrosarkom er ofte lokalisert i bekkenet eller lårben nær hofteleddet, men forekommer også i ryggsøyle og overarmsben.

Pasienter med bensarkom har som regel smerter i den affiserte knokkelen. Smertene tiltar gjerne etterhvert som svulsten vokser. Smertene går da gjerne fra å være belastningsrelaterte til å bli hvile- og nattesmerter. Knokkelstrukturen der et bensarkom sitter blir svekket og det kan oppstå brudd ed minimale traumer (patologisk fractur). Bensarkomer kan noen ganger debutere med en slik patologisk fraktur. Det er angitt at dette skjer hos cirka 15–20 % av pasientene med maligne benlesjoner (56). Patologiske brudd må utredes med tanke på bakenforliggende sykdom før operativ behandling av bruddet. Se eget avsnitt om biopsi teknikk.

Sarkom i abdomen og bekken

Se Retroperitoneale sarkom og Intraabdominale sarkom

Sarkom hos barn

Se kap. Sarkom hos barn.

Gynekologisk  sarkom

Se kap. Gynekologisk sarkom.