Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Hva er nasjonale retningslinjer?

I henhold til Nasjonal helseplan (2007–2010) (118) har Helsedirektoratet en normerende rolle for helsetjenesten på tvers av helseregioner og tjenestenivå. Helsedirektoratet har en koordinerende rolle for å utvikle overordnede referanserammer for kreftomsorgen, sammen med de regionale helseforetakene, kommunene og andre relevante myndighetsorganer og tjenester.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12‑5 (119) fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

De nasjonale faglige retningslinjene inneholder systematisk utviklede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper, diagnosegrupper og brukergrupper. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene:

  • har god kvalitet
  • gjør riktige prioriteringer
  • ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet
  • løser samhandlingsutfordringer
  • tilbyr helhetlige pasientforløp

Nasjonale faglige retningslinjer gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelses­tidspunktet.

Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å yte forsvarlig helsehjelp. Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldige samfunnsetiske normer inngår som akseptert grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. De er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Helsepersonell må likevel vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov. Dersom helsepersonell eller institusjoner velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes.

Helsetjenestens eiere og ledelse har ansvar for tilrettelegging av virksomheten slik at anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer kan følges.

Kunnskapsbasert prosess

Helsedirektoratet legger til grunn at alle nasjonale retningslinjer skal være utarbeidet etter en metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon, brukermedvirkning, tverrfaglighet, fokus på praksis, implementering og oppdatering.

Det er en omfattende prosess å lage gode retningslinjer som tilfredsstiller krav til prosess, metode og transparens, som er det nivået Helsedirektoratet og andre internasjonale organisasjoner har lagt til grunn for utforming av anbefalinger.

Helsedirektoratet ønsker i arbeidet med nasjonale retningslinjer for kreftbehandling å bygge på det arbeidet faggruppene tilsluttet Onkologisk Forum i en årrekke har gjort med å lage behandlingsveiledere.
I førsteutgaven av dette retningslinjearbeidet samarbeidet arbeidsgruppen og Kunnskaps­senteret på følgende måte for å sikre en god håndtering av kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene:

  • I en tidlig fase av arbeidet avklarte arbeidsgruppen hva retningslinjene skal omfatte når det gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom.
  • Kunnskapssenteret samarbeidet med arbeidsgruppen ved å gjennomgå daværende faglige anbefalinger med hensyn til metode, og hvilket kunnskapsgrunnlag disse var basert på.
  • Arbeidsgruppen vurderte, i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret, hvilke områder det var behov for kunnskapsstøtte fra Kunnskapssenteret.
  • Kunnskapssenteret identifiserte og formidlet kunnskapsbaserte internasjonale retningslinjer og systematiske oversikter til faggruppen, ved søk på følgende nettsteder:

Guidelines international network: http://proxy.helsebiblioteket.no/login?url=http://www.g-i-n.net/
NICE, UK: http://www.nice.org.uk/
SIGN, Scotland: http://www.sign.ac.uk/
AHRQ, US: http://www.guideline.gov/
Cancer care Ontario: http://www.cancercare.on.ca/
Søk etter systematiske oversikter:
CRD-databasene: http://www.crd.york.ac.uk/crdweb/
Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/cochranelibrary/search/quick
Clinical evidence: http://www.clinicalevidence.com/

Det ble også gjort litteratursøk etter primærstudier i PubMed og Medline.

Gradering av kunnskapsgrunnlaget

Ved utarbeiding av nasjonale retningslinjer stilles det krav om at all relevant kunnskap på området hentes frem, beskrives og vurderes på en systematisk og åpen måte.

I disse retningslinjene har man benyttet følgende graderingsmodell for å vise hvilket vitenskapelig grunnlag kunnskapen er basert på.

Studietype

Evidensnivå

Gradering av evidensnivå

Kunnskap som bygger på systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte kontrollerte studier

Nivå 1a

 

A

Kunnskap som bygger på minst én randomisert kontrollert studie

Nivå 1b  

Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering

Nivå 2a

B

Kunnskap som bygger på minst én annen godt utformet kvasi-eksperimentell studie uten randomisering

Nivå 2b

 

Kunnskap som bygger på godt utformede ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier

Nivå 3

C

Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra eksperter, komiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter

Nivå 4

D

I disse retningslinjene er kun kunnskapsgrunnlaget og ikke anbefalingene gradert. Hvis selve anbefalingene skal graderes må man, i tillegg til å ha vurdert kunnskapsgrunnlaget, også legge inn en vurdering av både kost-nytte og andre forhold (klinisk erfaring, skjønn, etikk, osv). Dette er ikke gjort eksplisitt i forbindelse med dette arbeidet, og anbefalingene er derfor ikke gradert.

For å indikere kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, er det brukt gradering A–D. En anbefaling som er anført med D behøver derfor ikke å være en svakere anbefaling enn en som er anført A, B eller C. Det hen speiler kun til kunnskapsgrunnlaget anbefalingen er basert på. I enkelte sammen­henger vil klinisk erfaring og gjeldende praksis være et godt grunnlag for anbefalingen. I andre sammenhenger er det uttrykk for at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for anbefalingen, selv om det hadde vært ønskelig.

Bakgrunn og arbeidsprosess

Utvikling av de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling var et viktig tiltak under Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009 (forlenget til 2011). Og videre utvikling av de nasjo­nale handlingsprogrammene er en kjerneoppgave i oppfølging av Sammen mot kreft – Nasjonal Kreftstrategi 2013–2017. Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Nasjonale faggrupper tilsluttet Onkologisk Forum har i en årrekke arbeidet med, og utviklet, behandlingsveiledere og handlingsprogram for ulike krefttyper. Helsedirektoratet har tatt utgangspunkt i, og bygget på dette arbeidet.

Helsedirektoratet rettet en henvendelse til Norsk Sarkomguppe og ba om forslag til represen­tanter til en arbeidsgruppe som skulle settes sammen av legespesialister fra relevante spesia­liteter. Alle nødvendige faggrupper og alle helseregioner skulle være representert.

De regionale helseforetakene (RHF-ene) er gitt mulighet til å gi tilbakemelding på arbeids­grup­penes sammensetning. RHF-ene ble også bedt om at fagfolk innenfor rammen av sin arbeids­tid ble fristilt til retningslinjearbeidet, i henhold til tidligere Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet og daværende Kunnskapssenteret (nå en del av Folkehelseinstituttet), ferdigstilte i samarbeid med arbeidsgruppen et høringsutkast som ble sendt på høring til RHF-ene, Den norske legeforening, Kreftforeningen og Norsk sarkomgruppe. Etter høring vurderte arbeidsgruppen og Helsedirektoratet høringsinnspillene og justerte handlingsprogrammet.

Endelig førsteutgave ble ferdigstilt og publisert av Helsedirektoratet i juni 2012.

Den første utgaven av nasjonale retningslinjene for sarkom ble skrevet av en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk sarkomgruppe, samt andre relevant fagpersoner. Arbeidsgruppen besto av følgende personer:

  • Sigmund Skjeldal (ortoped), Kirurgisk klinikk, Radiumhospitalet
  • Kirsten Sundby Hall (onkolog), Onkologisk avd., Radiumhospitalet
  • Ingeborg Taksdal (radiolog), Avd for radiologi og nukleærmedisin, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Oslo Universitetsklinikk, Radiumhospitalet.
  • Ayca M. Løndalen, Nukleærmedisinsk avd, Radiumhospitalet
  • Bodil Bjerkehagen (patolog), Patologiklinikken, Radiumhospitalet
  • Stephan Stoldt, Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet
  • Olga Zaikova (ortoped) Kirurgisk klinikk, Radiumhospitalet
  • Ole-Jacob Norum (ortoped), Kirurgisk klinikk, Radiumhospitalet.
  • Gunnar B. Kristensen (gynekolog), Avd for gynekologisk kreft, Radiumhospitalet
  • Heidi Glosli (barneonkolog), Barneklinikken, Rikshospitalet
  • Annja Viset (radiolog), Klinikk for Bildediagnostikk, Seksjon for Muskel-/skjelett radiologi, St. Olavs hospital
  • Clement Trovik (ortoped), Kreftavdelingen/Ortopedisk avd, Haukeland universitetssykehus
  • Svein Halvorsen (radiolog), Radiologisk avd., Haukeland universitetssykehus
  • Eivind Smeland (onkolog), Kreftavd., Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Trond Viset (patolog), Avd. for Patologi og Medisinsk Genetikk, St. Olavs hospital
  • Odd Monge (onkolog), Senter for ben- og bløtvevssvulster, Haukeland universitetssykehus
  • Nina Jebsen (onkolog), Kreftklinikken, Haukeland Universitetssykehus
  • Hans Kristian Haugland (patolog), Avd. for Patologi, Haukeland universitetssykehus
  • Heidi Knobel (onkolog), Kreftavdelingen, St. Olavs hospital
  • Vidar Isaksen (patolog), Patologisk anatomisk avd., Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Charlott Maria Våde (sykepleier), Radiumhospitalet
  • Synnøve Granlien (sykepleier), Radiumhospitalet
  • Anicken Smith Huun (fysioterapeut), Fysioterapiavdelingen, Haukeland Universitetssykehus
  • Merethe Lia Johansen (fysioterapeut), Klinikk for klinisk service, Radiumhospitalet
  • Marit Gudim (sosionom), Radiumhospitalet
  • Hege Thorsrud (klinisk ernæringsfysiolog), Radiumhospitalet
  • Trine Thoresen (sekretær), Kompetansesenter for sarkom, Radiumhospitalet
  • Lene Juvet (forsker), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 

Habilitet

Alle gruppens medlemmer ble i forbindelse med arbeidet bedt om å oppgi potensielle interessekonflikter. Ingen interessekonflikter ble oppgitt. Helsedirektoratet har vurdert arbeidsgruppens medlemmer som habile i forhold til utarbeiding av utkast til nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom.

Ressursmessige konsekvenser

De forslag som fremlegges ved disse retningslinjene vil ikke føre til økte kostnader for spesialisthelsetjenesten.

Oppdatering av retningslinjene

Retningslinjen fra 2012 ble gjennomgått og oppdatert av samme arbeidsgruppe, og ny oppdatert utgave forelå i mars 2015.

Utgaven fra 2015 er gjennomgått og oppdatert (2017/2018) av følgende fagpersoner:

  • Olga Zaikova (leder) – ortoped
  • Kjetil Boye – onkolog
  • Kirsten Sundby Hall – onkolog
  • Ingeborg Taksdal – radiolog
  • Bodil Bjerkhagen – patolog
  • Nina Jebsen – onkolog
  • Toto Hølmebakk – gastrokirurg
  • Ayca M. Løndalen – nukleærmedisiner
  • Heidi Glosli – barneonkolog
  • Tone Skeie-Jensen – gynekologisk sarkom

I tillegg har det vært fagpersoner som har gitt faglige bidrag til oppdateringen:

Fra OUS

  • Stephan Stoldt – gastrokirurg
  • Jan Peter Poulsen – onkolog
  • Øyvind Bruland – onkolog
  • Charlott Maria Våde – sykepleier
  • Merethe Lia Johansen – fysioterapeut
  • Marit Gudim – sosionom
  • Hege Thorsrud – Klinisk ernæringsfysiolog
  • Trine Thoresen – sekretær

Fra Haukeland universitetssykehus

  • Hans Kristian Haugland – patolog
  • Clement Trovik – ortoped
  • Svein Halvorsen – radiolog

Fra St Olavs hospital

  • Heidi Knobel – onkolog
  • Trond Viset – patolog
  • Annja Viset – radiolog

Fra Universitetssykehuset i Nord-Norge

  • Vidar Isaksen – patolog
  • Eivind Smeland – onkolog

Utviklingen av ny behandling på kreftområdet går raskt. Handlingsprogrammet vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres.

Oppdateringen skal utføres av en arbeidsgruppe som består av fagpersoner oppnevnt av RHF-ene og Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet skal også bidra i arbeidet med oppdatering av handlingsprogrammet.

De oppdaterte retningslinjene vil publiseres på helsedirektoratet.no og helsebiblioteket.no (web-versjon).