Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av sarkom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2697
  • ISBN - 978-82-8081-518-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.04.2018
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Etterkontroll av sarkom

Oppfølging av pasienter som har vært behandlet for et sarkom har som formål:

1        Oppdage tilbakefall av sykdommen (metastaser eller lokalt residiv)

2        Kartlegge eventuelle seneffekter etter behandlingen og iverksette nødvendige tiltak

Anbefalt hyppighet og varighet av kontrollene er veiledende. Pasienter kan følges opp med både tettere og sjeldnere kontroller basert på individuell vurdering.

Kontrollene etter behandling for sarkom utføres primært ved et sarkomsenter på grunn av krav til spesiell radiologisk, ortopedisk og onkologisk kompetanse, samt fortløpende nøyaktig oppdatering av kvalitetsregisteret. I enkelte tilfeller (for eksempel på grunn av alder, geografisk avstand eller pasientens mobilitet), vil kontrollene helt eller delvis kunne overføres til pasientens lokalsykehus eller fastlege. Dette forutsetter at oppfølgingsnotater sendes det aktuelle sarkomsenter. Det ansees også formålstjenlig å samarbeide med lokale onkologiske og kirurgiske avdelinger slik at kompetansen heves og samarbeidet vektlegges.

Pasienter som har fått kompliserte ortopediske rekonstruksjoner (for eksempel endoproteser), trenger langvarig –, i noen tilfeller livslang – oppfølging.

Bløtvevssarkom i ekstremiteter og trunkus

Lavgradig maligne bløtvevssarkom

Antall kontroller per år:

  • Hver 6. måned 1–5 år.
  • Årlig i 6–10 år (individuell vurdering)

Undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
  • Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
  • CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax

Høygradig maligne bløtvevssarkom

Ved høygradig maligne bløtvevssakromer er primærfokus ved kontrollene å utelukke lokalt residiv, lungemetastaser og til andre organer. Pasienter som har fått cytostatika- og/eller strålebehandling kontrolleres også med henblikk på toksiske effekter av behandlingen.

Antall kontroller per år:

  • Hver 3. måned 1 år
  • Hver 4. måned i 2–3 år
  • Hver 6. måned 4–5 år
  • Årlig i 6–10 år

Undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
  • Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
  • CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
  • CT thorax ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom

Pasienter som har fått kjemoterapi

  • Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll.
  • GFR (nyrefunksjonsundersøkelse)og MUGA (hjertefunksjonsundersøkelse), etter 1 og 10 år etter

Bensarkom

Lavgradig maligne bensarkom

Antall kontroller per år:

  • Hver 6. måned 1–5 år
  • Årlig i 6–10 år (valgfritt)

Undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
  • Røntgen thorax, røntgen av primærtumorområdet med ev. MR
  • CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax

Høygradig maligne bensarkom

Antall kontroller per år:

  • Hver 3. måned i 1 år
  • Hver 4. måned 2–3 år
  • Hver 6. måned 4–5 år
  • Årlig i 6–10 år

Undersøkelser:

  • Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll
  • Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
  • Røntgen thorax, eventuelt røntgen av primærtumorområdet
  • CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
  • MR eller PET ved mistanke om skjelettmetastaser (liberal indikasjon)
  • CT thorax ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom

Pasienter som har fått kjemoterapi

  • Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon
  • GFR (nyrefunksjonsundersøkelse) og MUGA (hjertefunksjonsundersøkelse) etter 1, 5 og 10 år.

Abdominale sarkom inkl. gynekologiske sarkom

Opererte pasienter kontrolleres med klinisk undersøkelse, Røntgen. evt. CT-thorax og CT-abdomen/‌bekken.

Høygradig sarkom: Hver 6. måned i 5 år, deretter årlig i ytterligere 5 år.

Lavgradig sarkom: Første kontroll etter 6 måneder, deretter årlig i 5–10 år. Intervallene kan vurderes økt til 2 år (250).

GIST (251;252):

GIST med meget lav risiko: Ingen kontroll

GIST med lav risiko i ventrikkel: Ingen kontroll

GIST med lav (unntatt ventrikkel), intermediær og høy risiko: Hver 6. måned i 5 år.
NB! Etter adjuvant imatinib følges pasientene hver 4–6 mnd. i 5 år etter avsluttet behandling.