Alle anbefalinger

Anbefalinger i kapittel Diagnostikk og primærhåndtering

    4 Diagnostikk og primærhåndtering Grad
    Ultralyd av testikler er obligatorisk. D
    Serumnivå av tumormarkører (AFP, hCG og LDH) må bestemmes før og etter orkiektomi av hensyn til stadiebestemmelse og prognostisk vurdering. B
    Ved testikkelkreft må det undersøkes mhp. metastasestatus i retroperitoneale, mediastinale og supraclaviculære lymfeknuter og i viscerale organer. CT er standard undersøkelsesteknikk. D
    Serum til bestemmelse av nivå av kjønnshormoner skal tas før orkiektomi. D
    Alle pasienter skal informeres om og evt. tilbys kryopreservering av sæd og også tilbys innsetting av testikkelprotese i samme seanse som orkiektomi. D
    Orkiektomi og histopatologisk undersøkelse av testikkelen er nødvendig for å bekrefte diagnosen og for å bestemme den lokale utbredelsen (pT-kategori). Histopatologiske parametre inngår også i risikoklassifiseringen av pasienten. B
    Hvis en livstruende situasjon på bakgrunn av utbredt metastasering foreligger, må kjemoterapi påbegynnes før orkiektomi. D
    Biopsi av kontralaterale testikkel bestemmes ut fra vurdering av risikofaktorer. D
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Behandling av klinisk stadium I testikkelkreft

    5.1 Klinisk stadium I seminom Grad
    Surveillance er sikker og effektiv behandling av alle pasienter med klinisk stadium I seminom. Surveillance forutsetter ekspertise av oppfølgende lege samt antatt god pasientcompliance. B
    En kur adjuvant karboplatin (AUC7) reduserer sjansen for tilbakefall, og er et alternativ til surveillance. Adjuvant karboplatin er ikke anbefalt til pasienter uten risikofaktorer, dvs. tumorstørrelse £ 4 cm og manglende invasjon i rete testis, da sannsynligheten for tilbakefall i denne gruppen sannsynligvis er svært lav. B
    For pasienter med kontraindikasjon mot surveillance eller adjuvant karboplatin er adjuvant strålebehandling et alternativ. Felt og dose må tilpasses pasientens alder og risiko for sekundær cancer. A
    Risikoen for tilbakefall reduseres sannsynligvis mest ved å gi 1.8 Gy x 14 til 25.2 Gy. B
    5.2 Klinisk stadium I non-seminom Grad
    Risiko-adaptert behandling etter restaging basert på vaskulær invasjon er anbefalt behandling. B
    CSI VASC-: Lav risiko for tilbakefall.
    1. Etter grundig informasjon og sannsynlig pasientcompliance, er surveillance og tett oppfølgning anbefalt.
    2. Adjuvant kjemoterapi med en adjuvant BEP er et alternativ hos pasienter som ikke ønsker surveillance, eller der pasientcompliance vedrørende oppfølgning er usikker.
    CSI VASC+: Høy risiko for tilbakefall.
    1. Adjuvant kjemoterapi med en kur BEP.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Behandling av metastatisk sykdom

    6.1 Seminom Grad
    Seminom stadium IIA som er markørnegative, skal om mulig bekreftes histologisk dersom fortsatt tvil om diagnosen ved restaging etter 8 uker. Stadium IIA skal primært behandles med 3 kurer BEP, alternativt 4 kurer EP dersom kontraindikasjoner mot bleomycin. A
    Ved kontraindikasjoner mot kjemoterapi, kan seminom klinisk stadium IIA stråles med 30 Gy med 2 Gy fraksjoner. B
    Seminom ”god prognose” behandles primært med 3 kurer BEP, alternativt 4 kurer EP dersom kontraindikasjoner mot bleomycin. A
    Ved kontraindikasjoner mot kjemoterapi, kan seminom klinisk stadium IIB stråles med 30 Gy med 2 Gy fraksjoner samt boost på 6 Gy mot tumor. B
    Seminom ”intermediær prognose” behandles med 4 kurer BEP, alternativt 4 kurer PEI dersom kontraindikasjoner mot bleomycin. A
    Postkjemoterapi reseksjon av restforandringer ved rene seminomer er ikke rutinemessig indisert. Ved resttumor på > 3 cm som ikke minker, bør PET utføres minst 9 uker etter oppstart siste kur. B
    6.2 Non-seminom Grad
    Ved non-seminom klinisk stadium IIA Mk- (endelig staging) bør det gjøres ny evaluering etter 6 uker. Hvor vidt det da foreligger regresjon, stabil sykdom eller progresjon vil lede til hhv. kun kontroller (evt. 1 BEP dersom VASC+), videre oppfølging etter 6 uker eller behandling (RPLND eller kjemoterapi). Ved vital cancer etter RPLND skal det gis 2 kjemoterapikurer. C
    Ved non-seminom stadium Mk+ -IV er primærbehandling henholdsvis 3 versus 4 kurer BEP ved ”god prognose” versus ”intermediær/dårlig prognose”. A
    Etter 2 kurer gjøres evaluering (billeddiagnostikk, markører) for videre behandlingsstrategi: A) Fortsette som planlagt; B) Intensivere kjemoterapi (BEP-IF/PEI/TIP). B
    Inadekvat effekt etter 2 BEP: Behandlingen intensiveres (BEP-IF/PEI/TIP) og pasientene stamcellehøstes. Fortsatt inadekvat effekt etter 2 BEP-IF/PEI/TIP: 2 runder med høydosebehandling.
    Post kjemoterapi RPLND: Skal gjøres ved påviste restforandringer post kjemoterapi på ≥ 1cm. Det skal utføres minimum unilateralt RPLND, nervesparende dersom mulig. Se Appendix 2 – RPLND – kirurgiske forhold.
    Etter komplett reseksjon av vital germinalcelletumor gis 2 adjuvante kurer PEI eller TIP. C
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Behandling av residiv

    7.1 Residiv ved primært klinisk stadium 1 (CSI) Grad
    Behandling av residiv etter behandling for CSI testikkelkreft vil være den samme som for primær metastatisk sykdom i samme stadium og prognosegruppe. B
    Se Appendix 4 – Flytskjemaer for primært metastatisk seminom og metastatisk non-seminom.
    Det foreligger ingen dokumentasjon på at pasienter som har fått adjuvant kjemoterapi har dårlige effekt av kjemoterapi ved residiv (30, 109, 243).
    Pasienter som tidligere har mottatt adjuvant strålebehandling grunnet seminom CSI, skal ikke ha strålebehandling som primær behandling ved residiv.
    Maksimal kumulativ dose bleomycin er 300 000 IE. Når man når den maksimale dosen bør neste kur BEP erstattes av PEI.
    7.2 Residiv ved primært metastatisk sykdom Grad
    Behandling gis basert på IGCCCG-2 prognostisk kategori. Se flytskjema for behandling av residiv, Flytskjema 5: Residivbehandling etter tidligere behandling for metastatisk sykdom. C
    Dersom tumormarkører ikke er forhøyet bør residiv verifiseres histologisk. Pasienter med very-low risk og low risk vil i stor grad kunne kureres med konvensjonelt dosert paclitaxel basert kjemoterapi. Pasienter med dårligere prognostisk kategori ser ut til å kunne profittere på primær behandling med HDCT.
    Ved residiv av seminom kan man hos pasienter med kontraindikasjoner mot kjemoterapi og liten tumorbyrde kunne vurdere strålebehandling slik beskrevet for primært CS IIA/B.
    Dersom det foreligger residiv av sykdom med transformasjon til somatisk differensiering, e.g. adenokarsinom eller sarkom, vil kirurgi være den viktigste behandling for å kunne kurere pasienten. Man må i disse tilfellene velge cytostatika som er effektive mot den somatiske komponenten.
    Senere residiv må behandles på individuelt grunnlag. Vi anbefaler konsultasjon med onkologer med erfaring i behandling av denne gruppen pasienter. For pasienter som ikke tidligere har mottatt HDCT vil HDCT være et naturlig valg. Om pasienten residiverer til tross for tidligere HDCT vil mulige kurative regimer blant andre være gemcitabin/oxaliplatin/paclitaxel (252) og oxaliplatin/irinotecan (254).
    [Toppen]