Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2365
  • ISBN - 978-82-8081-408-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 03.09.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Torgrim Tandstad et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Carcinoma in situ (CIS), forløperen til invasiv cancer, forligger i en klinisk ”normal” kontralateral testikkel hos 5–9 % av pasientene, men bare 2–3 % vil få en metakron cancer (89, 90). CIS-diagnosen er basert på histologisk evaluering av biopsi av gjenværende testikkel. Ved påvist CIS er den kumulative risiko for å utvikle klinisk cancer beregnet til 30–70 % etter 7–15 år. Det har vært et diskusjonstema i flere tiår om det rutinemessig skal tas biopsi av gjenværende testikkel eller om dette skal reserveres til risikoutsatte pasienter (91–93). Som et minimum bør biopsi tilbys pasienter < 40 år med en av følgende tilleggsfaktorer (90, 94–96):

  • Liten testikkel (< 12 ml) (34 % sannsynlighet for CIS )
  • Kryptorkisme
  • Kjent infertilitet

Isolert forekomst av faktorer som familiær risiko, mikroforkalkninger ved ultralyd og høy serum FSH er mer diskutable i denne sammenheng.

Ca. 1/3 av pasientene med ekstragonadal germinalcelletumor vil ha CIS i testiklene. Slike pasienter bør om mulig biopseres før kjemoterapi startes. Hvis dette ikke er mulig, må man vente minst 2 år før man kan få en pålitelig biopsi da kjemoterapi vil ”skjule” CIS-forandringene.

Biopsiteknikken er en minimal åpen transskrotal skjærebiopsi. Testikkelen presses opp i hudincisjonen, og tunica albuginea incideres 3–5 mm. Testikkelvev vil da presses frem og kan da med saksen føres rett over i preparatglasset uten at vevet klemmes. Åpningen i tunica lukkes med ”vanntett” fortløpende resorberbar sutur. Biopsi fra 1–2 lokalisasjoner vil gi opptil 99 % (95 og 99 % ved hhv. 1 og 2 biopsier) sannsynlighet for å oppdage CIS som foreligger i minimum 10 % av testikkelvolumet (96–98). For vurdering av CIS kan biopsiene fikseres i formalin, men hvis man også ønsker å vurdere spermatogenesen, bør biopsiene fikseres i Stieve’s eller Bouin’s væske.

Hvis CIS påvises, skal det tilbys strålebehandling mot testikkelen. Anbefalt stråledose er 18 Gy, gitt i fraksjoner på 2 Gy (70, 99–101). Da dette vil kunne medføre infertilitet, må pasienten informeres nøye før denne strålebehandlingen begynner. I tillegg vil Leydigcelle-funksjonen og testosteron-produksjonen kunne bli redusert på sikt av denne strålebehandlingen (31). Litteraturen som omhandler stråledosering er sparsom og til dels med sprikende resultater når det gjelder effekten av behandlingen på CIS og på bevaring av hormonproduksjon. Da det vanligvis tar forholdsvis lang tid fra CIS-diagnosen til invasiv testikkelsvulst utvikles, kan strålebehandlingen trygt utsettes noe hvis pasienten har barneønske.