Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2365
  • ISBN - 978-82-8081-408-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 03.09.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Torgrim Tandstad et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Testikkelkreft rammer for det meste menn mellom 20 og 40 år. I sykehistorien skal særlig følgende forhold gi mistanke om testikkelkreft: Tidligere kreft i motsatte testikkel, kryptorkisme, dårlig sædkvalitet/infertilitet, far og/eller brødre med testikkelkreft (42–46). Sykdommen debuterer vanligvis som en smertefri, ensidig svulst i skrotum, som pasienten selv oppdager (47). Hos ca. 20 % av pasientene er skrotalsmerter første symptom, og inntil 27 % av pasientene med testikkelkreft kan ha lokale smerter (48). Smertefull spontanblødning i en testikkel skal vekke mistanke om svulst og forkommer særlig ved choriokarcinom.

En sjelden gang kan traume mot skrotum avdekke en testikkelsvulst. Reduksjon av testikkelens størrelse kan inntre før en svulst senere viser seg (49). En testikkel som alltid har vært liten og som blir normalt stor, skal også vekke mistanke om svulst. I ca. 10 % av tilfellene kan testikkelsvulst fremtre med symptomer på epididymoorkitt, noe som kan bidra til en forsinkelse av diagnosen (43, 50). Ultralyd må da utføres i ethvert tvilstilfelle, særlig når en klinisk epididymitt ikke svarer tilfredsstillende på behandling. Gynekomasti kan forekomme og er mest vanlig ved metastatisk non-seminom med choriokarcinomkomponent. Rygg- og flankesmerter er et symptom hos ca. 11 % av pasientene (51). Nesten halvparten (43 % i 2010) av krefttilfellene hos menn mellom 15 og 30 år er testikkelkreft (1). Hos alle yngre menn med en svulst i retroperitoneum, mediastinum eller supraclaviculært skal derfor germinalcellecancer mistenkes (52–54).

Klinisk undersøkelse av skrotum skal alltid gjøres og vil som regel gi en nokså klar mistanke om kreft foreligger eller ikke. I tillegg skal det utføres en generell klinisk undersøkelse for å avdekke mulige fjernmetastaser (supraclaviculært), palpabel abdominaltumor eller gynekomasti. 

Enhver svulst i skrotum skal få en avklart diagnose (55).