Forside   Innledning  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2365
  • ISBN - 978-82-8081-408-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 03.09.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Torgrim Tandstad et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Testikkelkreft forekommer relativt sjelden og det påvises ca. 300 nye tilfeller i Norge pr. år (1). Sammen med Danmark er Norge et av landene med den høyeste insidensen i verden med ca. 12 nye tilfeller pr. år pr. 100 000 menn (Fig 1). Til sammenligning er insidensen halvparten så høy i Sverige (2). Bare ca. 1 % av alle testikkelkrefttilfeller opptrer bilateralt på diagnosetidspunktet.

Testikkelkreft er i dag den hyppigste kreftformen hos yngre menn. Median alder ved diagnose er for non-seminom 28–29 år, mens seminom opptrer noe senere og har en median alder på 35 år ved diagnosetidspunkt. I følge Kreftregisteret får en av 125 menn testikkelkreft før fylte 75 år (0,8 % av alle) (3).

Canser of the testis

Fig. 1 Insidens av testikkelkreft i Europa. Kilde: Kreftregisteret.

Epidemiologisk er forekomst av kryptorkisme (ikke-desendert testis) samt Klinefelters syndrom og infertilitet tilstander som disponerer for utvikling av testiscancer (4). Det samme gjelder testisatrofi (små, bløte testikler). Med unntak av Klinefelters syndrom, er det mulig at alle disse tilstandene har en felles årsak, beskrevet som testikulært dysgenesi syndrom (5). Når det gjelder familiær genetisk risiko er relativ risiko for å få testikkelkreft økt med 8–10 ganger for brødre og 4–6 for sønner (6, 7). Det er identifisert noen markører som er assosiert med utvikling av testiscancer, men denne kunnskapen er ennå ikke utviklet slik at det finnes noen genetisk prediktiv test for sykdom (8).

Testikkelkreft har i dag en utmerket overlevelsesrate med 15 års overlevelse på 97 % samlet sett (1). Det er dermed en økende gruppe menn i befolkningen som tidligere har hatt testikkelkreft, og seneffekter av tidligere behandling er viktig for denne gruppen. I Norge er det gjennomført en større langtidsstudie som har kartlagt forekomsten av seneffekter som redusert fertilitet (9–11), nevrologiske symptomer inkludert hørselstap (12–16), metabolsk syndrom (17), kardiovaskulær sykdom (18, 19), redusert lungefunksjon (20), og ulike psykologiske senfølger (21–23). Det er også en økt risiko for sekundær leukemi eller annen sekundær kreft (24–27).