Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2365
  • ISBN - 978-82-8081-408-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 03.09.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Torgrim Tandstad et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Redusert sædkvalitet forkommer relativt hyppig hos menn som har testikkelkreft. Trolig er det felles disponerende faktorer bak bl.a. nedsatt fertilitet og testikkelkreft, som samlet har vært beskrevet som testikulært dysgenesi syndrom (347). Testikkelkreft i seg selv kan også forbigående påvirke fertiliteten, og ved diagnose har ca halvparten redusert sædkvalitet, selv før orkiektomi (348, 349).

I tillegg kan behandlingen føre til nedsatt fertilitet (350). Etter gjennomgått RPLND forekommer retrograd ejakulasjon («tørr utløsning») hos enkelte, og er en viktig årsak til behandlingsindusert infertilitet hos testikkelkreftoverlevere (351). Imidlertid er andelen betydelig redusert etter at nervesparende operasjonsteknikk ble introdusert (220, 352). Både kjemoterapi og stråleterapi som medfører spredt stråling til testiklene av en viss dose vil ofte gi betydelig nedsatt spermieproduksjon, i det minste forbigående (353, 354). Gradvis bedring forekommer vanligvis i løpet av de første par årene etter behandling, men kan også inntreffe etter 4–5 år (353). I en studie fra England hadde ca 80 % av menn som hadde noe spermieproduksjon ved diagnose, gjenopptatt produksjonen innen 4 år etter avsluttet kjemoterapi. Andre studier viser lignende eller høyere prosentandel (355, 356).

Resultater fra en stor nasjonal etterkontroll av menn behandlet for testikkelkreft i 1980–1994 har vist at fertiliteten varierte med behandlingsintensiteten (351, 357, 358). Samlet var det 15 % som hadde azoospermi, og 56 % normalt spermieantall, men med betydelig variasjon i forhold til behandling (kirurgi alene hhv 6 % og 65 %, 5 eller flere kurer hhv 43 % og 29 %) (358). Blant dem som hadde forsøkt å få barn etter behandling lyktes 80–85 % uten bruk av kryopreserverte spermier blant menn som hadde fått 2–4 kurer og hadde bevart ejakulasjon (357). Selv blant menn som hadde fått høyere doser cisplatin-basert kjemoterapi (≥ 5 kurer) lyktes nesten halvparten (351). Behandling med to BEP-kurer ser ut til å påvirke fertiliteten i liten grad (357), men det foreligger begrensede data for fertilitet etter 1–2 BEP-kurer. Det er også begrensede data vedrørende fertilitet etter adjuvant karboplatin for seminom stadium I, men en studie har ikke vist påvirket fertilitet ett år eller mer etter behandling (359).

For menn med retrograd ejakulasjon som ønsker å bli fedre kan behandling med α-sympatomimetiske stoffer (Rinexin® eller Tofranil® [imipramin, uregistrert preparat]) være et alternativ da disse kan reversere den retrograde ejakulasjonen (360).