Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2365
  • ISBN - 978-82-8081-408-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 03.09.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Torgrim Tandstad et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

I ulike studier er det rapportert at inntil 15–20 % av testikkelkreftoverlevere utvikler endokrin hypogonadisme/ testosteronmangel (i studiene definert som testosteron < 10 nmol/l eller testosteronsubstitusjon) (340, 341). I en stor norsk studie var det totalt 15 % som hadde hypogonadisme etter denne definisjonen median 11 år etter behandling (327). Andelen med hypogonadisme var sterkt assosiert med behandlingsintensitet, og varierte fra 8 % hos de som kun var blitt operert, til 18 % hos de som hadde fått store doser cisplatin-basert kjemoterapi (p = .014). Subklinisk hypogonadisme med en kompensert Leydigcelle-svikt (normalt testosteron med LH > 12) øker også med økende behandlingsintensitet (327).

Redusert libido, ereksjonsvikt, tretthet, energiløshet og nedsatt yteevne er vanlige symptomer ved endokrin hypogonadisme, men kan også forekomme uten ledsagende testosteronmangel. Ved symptomer på gonadesvikt og lave testosteronverdier bør man ta to nye blodprøvesett tidlig om morgenen for å sikre diagnosen, da testosteronnivået er høyest om morgenen (342). I tillegg til analyser av testosteron, bør LH og FSH analyseres for nærmere nivådiagnostikk av gonadesvikten. SHBG bør også måles slik at fri testosteron-index kan beregnes (fTi = testosteron*10/SHBG). Det finnes ingen gullstandard for hvordan disse verdiene skal tolkes, men både testosteron og fTi bør ligge under referanseområdet for aktuell aldersgruppe for at behandling skal startes (343). Flere sykehus har utarbeidet egne prosedyrer for testosteronsubstitusjon.

Endokrin hypogonadisme er assosiert med hypertensjon, fedme, metabolsk syndrom og diabetes (344, 345), og antagelig også med økt dødelighet (346). Derfor bør testosteronsubstitusjon vurderes i samråd med endokrinolog ved uttalt endokrin hypogonadisme, selv om det ikke foreligger kliniske symptomer. Det kan også være aktuelt å tilby substitusjonsbehandling til menn med uttalte kliniske symptomer (redusert libido, ejeksjonssvikt, energiløshet) selv om testosteronnivået er innenfor normalnivået, men det foreligger foreløpig ingen data på dette. Etter bilateral orkiektomi og ved lave testosteronnivåer etter behandling av CIS er livslang testosteronsubstitusjon nødvendig.