Forord

Jeg modifiserer kapittelvisningen til LAR. Mulig ikke alt funker 100% mens jeg holder på. Thomas :).

Denne retningslinjen henvender seg i første rekke til tjenesteutøvere som arbeider med pasienter med  opioidavhengighet, til rusmiddelavhengige og til deres pårørende. Substitusjonsbehandling av opioidavhengighet har sitt utspring i USA, der behandlingsformen ble utviklet av legen Vincent P. Dole og psykologen Marie Nyswander på 1960-tallet. Behandlingsformen ble først allment tilgjengelig i Norge i 1998; fra 2001 under navnet Legemiddelassistert rehabilitering, LAR.

Forside LAR-retningslinjenBehandlingen ble organisert med regionale sentra, som etter en sentral godkjenning skulle vurdere og beslutte inntak. I 2004 ble de regionale funksjonene i LAR innlemmet i spesialisthelsetjenesten som en del av tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Evalueringsrapporter viste at LAR førte til bedret helse, livskvalitet og funksjonsnivå hos en stor andel av pasientene. Evalueringene avdekket imidlertid uakseptabelt store regionale forskjeller i tjenestetilbudet. Den psykososiale oppfølgingen av pasientene var dessuten utilstrekkelig i mange kommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet gav i 2005 det daværende Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utvikle en nasjonal faglig retningslinje som skulle suppleres med en forskrift som regulerer forhold ved LAR som krever særskilt regulering.

§ 1 i Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) (1) slår fast at ”Formålet med legemiddelassistert rehabilitering er å bidra til at personer med opioidavhengighet skal få økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av vedkommendes optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall” (1).

Utgangspunktet i rehabiliteringsprosessen skal være pasientens egne mål. Sosial- og helsetjenestens innsats skal bidra til at pasienten finner fram til sine egne ressurser for å håndtere sin avhengighet. Substitusjonsbehandling av opioidavhengighet skal vurderes i et flerårig, eventuelt livslangt, perspektiv.

Substitusjonslegemiddelet inngår som deltiltak i et helhetlig og omfattende rehabiliteringsforløp. Dette stiller store krav til samhandling mellom og samordning av tjenestene, samt til pasientmedvirkning.

Anbefalingene i retningslinjen, sammen med LAR-forskriften, skal legge grunnlaget for at behandling og rehabilitering av opioidavhengige er virkningsfulle, likeverdige og trygge tjenester. Videre skal tjenestene tilpasses den enkelte pasients forutsetninger.

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet er et felt i stadig utvikling. Anbefalingene i retningslinjen vil bli vurdert årlig av Senter for rus og avhengighetsforskning, SERAF, i lys av ny forskning. En fullstendig revisjon av retningslinjen vil bli gjennomført i 2015.

 

Helsedirektoratet takker arbeidsgruppa som har laget utkastet til retningslinjen for et grundig og tålmodig arbeid.

 

Bjørn-Inge Larsen

Helsedirektør