Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av testikkelkreft
Stromale testistumorer
Sist faglig oppdatert: 15.04.2021
Stromale svulster er ikke inkludert i SWENOTECA-registeret.
Stromale testistumorer er sjeldne og utgjør bare 2–4 % av alle testikkelsvulster hos voksne. Dette er hovedsakelig svulster klassifisert som Leydigcelle-tumor og Sertolicelle-tumor. Det har imidlertid blitt klassifisert en rekke ulike svulster (Moch, Cubilla, Humphrey, Reuter, & Ulbright, 2016).
- Leydigcelle-tumor
- Malign Leydigcelle-tumor
- Sertolicelle-tumor
- Malign Sertolicelle-tumor
- Granulosacelle-tumor
- Thecom/fibrom
- Gonadoblastom (tumor med germinalceller og kjønnsstreng/gonadestroma tumores)
- Andre kjønnsstreng/gonadestroma tumorer
Siden dette er sjeldne tumorer, finnes det begrensede data, og følgende anbefalinger er hovedsakelig basert på retningslinjer fra EAU.
Leydigcelle-tumor
Sist faglig oppdatert: 15.04.2021
Leydigceller produserer testosteron regulert av LH (luteiniserende hormon). Leydigcelle-tumores utgjør ca. 1–3 % av alle testikkelsvulster (Ruf et al., 2020). Denne svulsten ses hovedsakelig hos menn mellom 30 og 60 år. Hos barn er de assosiert med Klinefelters syndrom og kan være bilaterale. Leydigcelle-tumor er den vanligste av alle stromale testistumorer. De er vanligvis benigne, men kan ha et malignt potensial. Maligne Leydigcelle-tumores kan karakteriseres av følgende histopatologiske egenskaper som anses som risikofaktorer (Fankhauser et al., 2019):
- Diameter > 5 cm
- Cellulær atypi
- Økt mitotisk rate
- Økt MIB-1-ekspresjon
- Nekrose
- Vaskulær invasjon
- Infiltrerende marginer
- DNA aneuploidi
Metastatisk sykdom vil alltid innebære malign sykdom og ca. 10 % av pasientene med Leydigcelle-tumor har metastatisk sykdom. Pasienter med Leydigcelle-tumores uten maligne egenskaper har svært lav risiko for metastaser.
Diagnose
Leydigcelle-tumor debuterer ofte som en forstørret testikkel. Hos hele 80 % foreligger det hormonelle forstyrrelser i form av lavt testosteron, økt østradiol og økte nivåer av LH og FSH (Mineur, De Cooman, Hustin, Verhoeven, & De Hertogh, 1987). Dette kan forklare hvorfor ca. 30 % av pasientene også har symptomer i form av gynekomasti. Leydigcelle-tumores må skilles fra multinodulære og ofte bilaterale lesjoner som følger med androgenitalt syndrom (Rutgers, Young, & Scully, 1988).
Diagnostisk utredning omfatter blodprøver med markører for testikkelkreft (AFP, ß-hCG, LDH) og hormoner (testosteron, LH, FSH, østradiol og progesteron), ultralydundersøkelse av begge testikler samt CT thorax/abdomen/bekken.
Behandling
Det utføres vanligvis standard orkiektomi. Organsparende kirurgi kan vurderes spesielt ved bilaterale svulster (Paffenholz, Pfister, & Heidenreich, 2020). Ved histopatologiske tegn på malignitet bør adjuvant RPLND vurderes for å hindre metastaserende sykdom (Di Tonno et al., 2009). I klinisk stadium 2 anbefales RPLND selv om den langsiktige prognosen kan være dårlig (Calaway et al., 2019). Pasienter med metastatisk sykdom responderer dårlig på både kjemoterapi og strålebehandling. Kirurgi må derfor overveies.