Kort beskrivelse av det åndelige området

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Det åndelige feltet har tre hoveddimensjoner, som ofte griper over i hverandre:

1. Eksistensielle utfordringer og tilnærminger

Under dette punktet er det naturlig å samle spørsmål som dreier seg om identitet og mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot. Alle disse og lignende spørsmål er knyttet til menneskelivets grunnvilkår, og angår alle mennesker i større eller mindre grad. Problemstillingene vil oftest bli mer fremtredende i forbindelse med alvorlig og livstruende sykdom og kan anta former som: Hvordan skal jeg forholde meg til døden, som nå ikke lenger lar seg overse? Hva kan jeg fortsatt håpe på? Hva er meningen med sykdommen som har rammet meg? Hvordan skal mine nærmeste klare seg videre? Hvordan kan jeg holde ut i en situasjon der jeg er helt henvist til å ta imot hjelp fra andre?

2. Verdibestemte vurderinger og holdninger

Den verdimessige dimensjonen ligner den foregående, men kan være nyttig å skille ut som eget punkt. Her dreier det seg om refleksjon over hva som virkelig er viktig og mest verdifullt for den enkelte. Slike utfordringer er særlig knyttet til relasjoner, forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur, moralske standarder og selve livet. Når livet går mot slutten, blir slike problemstillinger ofte påtrengende, ikke minst fordi pasientene må prioritere hva de vil bruke sine begrensede krefter på. De verdimessige utfordringene kan komme til uttrykk i spørsmål som: Hva er det viktigste for meg i den situasjonen jeg nå befinner meg i (verdiavklaring)? Hvordan kan det livet jeg har bak meg, bli en positiv verdi i min siste periode? Er jeg fortsatt verdifull som menneske, med alle mine nåværende begrensninger? Hva er det som i denne fasen stadig kan oppleves som verdifullt for meg og mine pårørende?

3. Religiøse overveielser og forankringer

Den religiøse delen av det åndelige feltet forutsetter tro på eller søken mot en høyere makt. I vår kultur er den kristne forståelsesrammen uten sammenligning mest utbredt. I økende grad møter vi imidlertid også andre religioner, eller religiøse livssyn som er satt sammen av ulike mer eller mindre subjektive elementer. Ved det siste er man opptatt av å tro på sin spesielle måte uten å ville underkaste seg et etablert ”trossystem”.

Den religiøse dimensjonen favner spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass og mulighet for guddommelig helbredelse. Ikke sjelden dukker det opp behov for avklaring av tanker og spørsmål, slik som: Er min vaklende tro sterk nok? Hvorfor kjennes Gud ofte så fjern? Hjelper det å be? Har jeg noe mer å håpe på når livet tar slutt? Hvordan kan jeg gjøre opp for det som har vært galt i livet mitt? Slike overveielser kan også komme til uttrykk som en mer eller mindre uttalt lengsel etter en forankring i noen grunnleggende, viktige ord, salmer eller ritualer som kan bli et holdepunkt gjennom krisen og på det siste stykket av livsveien.

På bakgrunn av disse tre dimensjonene rommer åndelig omsorg for alvorlig syke og døende pasienter 

  • å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene
  • å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og tyngdepunkter som pasienten vektlegger
  • å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette.