Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase («føre var-samtaler»)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

En viktig del av kommunikasjonen med kronisk og alvorlig syke pasienter er å gi dem mulighet til å snakke om den siste fasen av livet og om døden. I den nasjonale veilederen om ”Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende” står det bl.a. at helsepersonell på en hensynsfull måte skal sørge for at de pasienter som ønsker det, gis mulighet til å tilkjennegi sine ønsker og verdier rundt livets avslutning (14).

National Health Service (NHS) i England har på sin hjemmeside informasjon om ”advance care planning” som skal hjelpe pasienter, familie og helsepersonell i beslutningsprosesser i livets siste fase (15). På St. Christopher’s Hospice benyttes en såkalt ”Advance care plan” hvor pasientene blir bedt om å svare på bl.a. følgende: Ønsket sted for pleie når pasienten ikke lenger kan ta vare på seg selv, ønsket sted å dø, hvem pasienten anser som sin nærmeste, om pasienten har en tro som er viktig for vedkommende, hva som bekymrer pasienten mest i forhold til vedkommendes helsetilstand, om pasienten har skrevet testamente (16). Det er også spørsmål om organdonasjon, hjerte-/lungeredning og ”livstestamente”. Ved å svare på disse spørsmålene hjelpes pasienten og de pårørende til å tenke over prioriteringer og ønsker for den siste fasen. Foreløpig finnes det ikke noen versjon av en slik plan oversatt til norsk.

Uttalelser fra en kompetent pasient har alltid forrang. Når pasienten ikke er samtykkekompetent, må en legge vekt på pålitelig og relevant informasjon fra pårørende, et gyldig livstestamente, en oppnevnt stedfortreder eller helsepersonell som kjenner pasienten (14).

Ingen pasienter har krav på informasjon om livsforlengende behandling som er hensiktsløs eller ikke faglig forsvarlig (14). Dette betyr i praksis at helsepersonell ikke har plikt til å informere pasienter eller pårørende om at en vil avstå fra hjerte-lungeredning (HLR minus) (17). Informasjon om HLR minus bør ikke sees isolert, men være en naturlig del av en samtale om livets siste fase, helst med helsepersonell som har kjent pasienten over tid. Dokumentasjon i journal og kurvepapirer om HLR minus er viktig for å sørge for nødvendig informasjon til helsepersonell (ofte i vakt og uten inngående kjennskap til pasienten), slik at pasienten og de pårørende sikres verdighet og ro når døden inntreffer.