Forside  Symptomer og tilstander  Delirium  

Symptomer og tilstander

Delirium

Behandling

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2285
  • ISBN - 978-82-8081-368-8
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 26.03.2015
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 22.04.2010
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Før symptomrettet behandling igangsettes, må legen og det øvrige behandlingsteamet vurdere mulige årsaker til tilstanden, hvor behandlingen best bør finne sted, hvem som skal informeres om tilstanden og behandlingen, og hvordan informasjonen best kan gis.

Årsaksrettet behandling (oksygenering, rehydrering, dosereduksjon av medikamenter osv.) skal alltid tilstrebes og igangsettes på klinisk indikasjon. Slik behandling er som regel ikke aktuell ved terminalt delirium.

Et hyperaktivt delirium vil ofte ledsages av usikkerhet blant personalet på posten hvor pasienten er innlagt. God informasjon og planlegging av behandlingen for et definert tidsrom vil vanligvis gi den ro rundt pasienten som tilstanden krever. For både pasient og pårørende er delirium skremmende, og tilpasset informasjon til disse er derfor også viktig.
Effekten av disse tiltakene er ikke systematisk evaluert.

Symptomatisk behandling

Følgende tiltak anbefales for å tilrettelegge miljøet rundt pasienten:

  • Stimulus-begrensning
  • Markering av døgnrytme
  • Realitetsorientering
  • Stabil personalkontakt
  • Introduksjon av kjente objekter/personer
  • Fysisk aktivitet

Dokumentasjonen for effekt er manglende. Tiltakene må likevel anses som en ønsket standard for pleie av pasienter med delirium.

Medikamentell behandling

Haloperidol er et sikkert førstevalgspreparat basert på foreliggende dokumentasjon, bivirkninger/kontraindikasjoner og klinisk erfaring

Klinisk er det god erfaring for at haloperidol tolereres av de fleste, at akutte dystonier (mest aktuelle akutte bivirkning) sjelden observeres og at døgndosen ofte er for lav

Optimal dosering og doseringsintervall for haloperidol er sprikende og lite studert. En vanlig dosering er 0,5-2 mg po inntil 4 ganger/døgn, ev 0,5 mg iv hver halve time inntil effekt.

Flere av de andre medikamentene har bivirkninger og/eller kontraindikasjoner som begrenser bruksområdet vesentlig. F.eks. får de nyere, såkalte atypiske antipsykotika (olanzapine og risperidone) for tiden tiltagende oppmerksomhet på grunn av kardiovaskulære bivirkninger.

Tabell 5: De mest aktuelle medikamentene til behandling av delirium 

Medikament

Evidens-nivå

Indikasjon

Døgndose
(peroral)

Kontraindikasjoner

Bivirkninger

Haloperidol

A-B

Delirium

0,8-28 mg

Forlenget QT-tid

Ekstrapyramidale

Risperidone

B

Delirium

0,5-2 mg

Kardiovaskulær lidelse / økt risiko for slik lidelse

Kardiovaskulære hendelser

Olanzapine

B

Delirium

2,5-13,5 mg

Kardiovaskulær lidelse / økt risiko for slik lidelse

Kardiovaskulære hendelser

Klorpromazine

B

Delirium

10-70 mg

Nedsatt bevissthet
grunnet intoksikasjon

Ekstrapyramidale, sedasjon, blodtrykksfall

Midazolam

B

Uro, agitasjon

10-30 mg (iv)2

Kjent overfølsomhet

Respirasjons-depresjon

Clomethiazol

C

Uro, agitasjon

300 mg x 3-4 /
600 mg vesp

Svekket lungefunksjon

Blodtrykksfall, forstyrret respirasjon

Lorazepam 1

B

Uro, agitasjon

0,5-10 mg

?

?

1 benzodiazepin, ikke registrert i Norge

2  brukes for å indusere søvn der annen behandling har mislykkes