Diabetes i sykehjem – hypoglykemi

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleier i alders- og sykehjem, men dokumentet vil også være av verdi for andre helsearbeidere.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Eldre med diabetes på alders- og sykehjem

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Fagprosedyren har som formål å sikre eldre med diabetes på alders- og sykehjem god diagnostikk, behandling og oppfølging.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Hypoglykemi

Hypoglykemi defineres ulikt i litteraturen – de vanligste grensene er < 3,5 mmol/l og < 4,0 mmol/l. Hypoglykemi er en bivirkning av diabetesbehandlingen. Vi har ikke funnet gode data på insidensen av hypoglykemi i sykehjem.

Å unngå hypoglykemi er et høyt prioritert behandlingsmål. Fravær av hypoglykemi gir bedre livskvalitet, bedre tiltro til og etterlevelse av behandlingen og redusert antall sykehusinnleggelser ( 2 ). Evnen til å gjenkjenne hypoglykemi (følingssansen) blir svekket av et vedvarende lavt blodsukker og av hyppige hypoglykemiepisoder. I tillegg vil pasienter med kommunikasjonsvansker og kognitiv svikt ofte ikke kunne formidle at de har føling.

Risikofaktorer

Av antidiabetika er det sulfonylurea, glinider («måltidstabletter») og insulin som alene kan medføre et unormalt lavt blodsukker ( 1 ). Sulfonylurea kan gi alvorlig og langvarig hypoglykemi. Hypoglykemi ved bruk av insulin er oftest kortvarig. Faktorer som øker faren for hypoglykemi hos de som bruker de nevnte antidiabetika, er høy alder, langvarig diabetes,
komorbiditet (spesielt nyre- og leversvikt), polyfarmasi (> 5 medisiner), tidligere hypoglykemi, underernæring og akutt sykdom.

Symptomer

Tabellen over symptomer på hypoglykemi er identisk med tabell 11.1 i « Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes». Det bør tilføyes at hypoglykemi også kan gi angst og uro. Hos skrøpelige eldre med diabetes bør svimmelhet, svakhet og falltendens også vekke mistanke om lavt blodsukker.
( 1 )

Lett til moderat hypoglykemi Alvorlig hypoglykemi
Konsentrasjonsvansker Talevansker
Blekhet Dobbeltsyn
Skjelving, risting Forvirring
Svetting Sterkt unormal oppførsel
Parestesier i lepper/tung Voldsom oppførsel
Hjertebank Koma
Hodepine  
Sult/tørste  
Forandringer i oppførsel  
Kvalme  

Komplikasjoner

Hypoglykemi medfører ofte forvirring og delir og noen kan få symptomer som kan ligne på hjerneslag ( 1, s.96 ). Hypoglykemi kan også utløse epileptiske anfall og forårsake hjerneslag, angina, hjerteinfarkt, hjertesvikt og alvorlige hjertearytmier ( 2 ).

Forebygging

God behandling og oppfølging av beboere med diabetes er viktigste tiltak for å forebygge hypoglykemi. Det er viktig å identifisere brukere med høy risiko for føling.

Bruk sjekklisten under ved vurdering av beboere som har ofte følinger eller som har hatt en alvorlig føling.

  1. Prøv å unngå at blodsukkeret noen gang faller under 6,0mmol/l
  2. Ha kostholdsrutiner som sikrer et stabilt blodsukker:
    • Ha regelmessige hovedmåltider og bruk mellommåltid for å forebygge føling mellom hovedmåltidene
    • Sett straks i gang tiltak dersom beboeren spiser mindre enn forventet til et måltid. Tilby annen mat/drikke som tilsvarer mengden karbohydrater i den maten som ikke ble spist. Informer sykepleier/lege, og følg pasienten nøye.
  3. Reduser dosen eller seponer sulfonylurea dersom dette har gitt føling.
  4. Vurder å seponere NPH-insulin dersom man ikke kan unngå hypoglykemi på et tidspunkt uten å måtte godta et svært høyt blodsukker på et annet tidspunkt. Prøv heller langsomtvirkende analog (insulin glargin/detemir) som kan bidra til et mer stabilt blodsukker.
  5. Gi hurtigvirkende insulinanalog som (graderte) behovsdoser umiddelbart etter måltid dersom matinntaket er variabelt.
  6. Unngå betablokker hos pasienter med hyppige hypoglykemiske episoder ( 3 )

Behandling

Avdelinger som har beboere som kan få hypoglykemi, bør ha tilgjengelig Glucagon injeksjon og Hypostop (tube med dekstrosegel) eller honning.

Lett eller moderat hypoglykemi

  1. Ved første forvarsel tilføres minimum ca.10 g sukker, f.eks. 1 glass juice eller sukkerholdig brus/saft, 1–2 glass melk eller 7–10 sukkerbiter. Man bør ikke bruke sjokolade eller annet søtt som også inneholder fett, da dette vil ta lenger tid for kroppen å absorbere. Hypostop (dextrose-gel på tube, inneholder 9,2 g dextrose per tube og fås kjøpt på apotek) eller honning kan være et godt alternativ. Dette kan forsøkes gitt av personalet også ved alvorlig hypoglykemi. Ved sløvhet/konfusjon kan sterk overtalelse være nødvendig for å få pasienten til å innta sukker
  2. Når adekvat dose er gitt bør man vente 5–10 min. og ikke fortsette å gi sukker helt til anfallet har gitt seg
  3. 10 gram raske karbohydrater vil holde blodsukkeret oppe i ca 40 minutter, og om det er lenger enn det til neste måltid må pasienten få et mellommåltid bestående av karbohydrater, fett og protein (f eks en brødskive med margarin og pålegg).

( 1, s. 98 )

Alvorlig hypoglykemi

  1. Raskt innsettende bevisstløshet hos en pasient som bruker insulin er hypoglykemi inntil manglende effekt av glukose er vist, eller måling av blodglukose avkrefter mistanken.
  2. Forsøk med Hypostop eller honning smurt mellom tennene og kinnet. Finn fram Glucagon.
  3. Gi 1 mg glukagon i.m. Dette bør gi en blodglukosestigning på 2,5–3,5 mmol/l. Dersom ingen effekt etter få minutter, gi en dose glukagon til og ring etter ambulanse. Glukagon kan forårsake kvalme og oppkast. Legg pasienten i sideleie. Den blodsukkerøkende effekten av glukagon er kortvarig og hypoglykemien kan komme raskt tilbake.
  4. Suppler med noe karbohydratholdig når pasienten våkner. Må være langsomtvirkende karbohydrater for å unngår tilbakefall av hypoglykemi.

Ambulansepersonell kan sette konsentrert glukose intravenøst. Dette er svært effektivt. ( 1, s 98-99, 2 )

Innleggelse

Det er sjelden nødvendig med innleggelse dersom beboeren våkner opp etter hypoglykemiepisoden. Innleggelse må vurderes ved alvorlig føling under behandling med sulfonylurea ( 1, s.99 ). Dette skyldes sulfonylureas tendens til å gi langvarig hypoglykemi. Det er selvsagt viktig å finne årsaken til hypoglykemiepisoden og revurdere den antidiabetiske
behandlingen.

Avtagende behov for antidiabetika

Noen pasienter har gradvis fallende blodsukker over dager eller uker og må redusere på den blodsukkersenkende behandlingen. Årsaker kan være mindre matinntak, vekttap, mer fysisk aktivitet, økende nyresvikt eller leversvikt, mindre glukokortikoideffekt (redusert dose prednisolon), betennelsesprosess i bedring eller interaksjoner som gir forsterket effekt av antidiabetika.

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Prosedyren er oppdatert. Det avventes ferdigstillelse av nasjonal retningslinje før oppdateringen blir publisert.

Definisjoner

  • Acarbose – Medisin som senker nedbrytningen av karbohydrat i
    tarmen.
  • ACE-hemmer / AII-antagonist – Blodtrykkssenkende medisin.
  • Angioplastikk – Operasjon for å åpne opp tette blodårer.
  • Anti-GAD og anti-IA – Antistoff i blodet ved type 1 diabetes.
  • Antihypertensiva – Blodtrykksmedisin.
  • c-peptid – Del av insulinmolekylet. Mål for egenproduksjon av
    insulin.
  • DPP-4-hemmere – Medisin (tabletter) som øker insulinfrisettingen under og
    etter måltid.
  • Dyslipidemi – Forstyrrelse i fettstoffskiftet.
  • eGFR – Et mål på nyrefunksjonen.
  • Glibenclamid – Medisin som stimulerer egenproduksjonen av insulin.
  • Glinider – Medisin som øker insulinproduksjonen under og etter måltid.
  • Glitazon – Medisin son øker insulinfølsomheten i kroppen.
  • GLP-1 agonist – Medisin (subcutan injeksjon) som reduserer appetitten,
    senker tømningen av magesekken og øker insulinfrisettingen under og etter måltid.
  • HbA1c – Prosent hemoglobin A som er bundet med glukose;
    prosentverdien gir et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukosenivå de siste 6–8 ukene.
  • Insulinanalog – Insulinmolekyl som er forandret for å få spesielle farmakokinetiske egenskaper.
  • Katabolisme – Prosess der vev/celler brytes ned.
  • Komorbiditet – Andre sykdommer som pasienten har.
  • Makrovaskulære komplikasjoner – Senskader/komplikasjoner i kroppens store arterier i hjerte, hjerne og perifere blodkar.
  • Makula – Området i netthinnen der skarpsynet er lokalisert
  • Mikroalbuminuri – Liten mengde albumin i urinen. Tegn på begynnende
    nyreskade.
  • NPH-insulin – Middels langsomtvirkende insulin.
  • Periodontiet – Tennenes feste i kjeven.
  • Polyfarmasi – Bruk av mange medikamenter samtidig i behandlingen.
  • Postprandial – Etter måltid.
  • Sulfonylurea – Medisin som øker insulinproduksjonen.
  • Urin-albumin/kreatinin-ratio – Mål for utskillelse av proteinet albumin i urinen. Forhøyet verdi er uttrykk for (glomerulær) nyreskade.

Referanser

  1. Helsedirektoratet: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer Redaktør: Claudi T; 2009.
  2. Nettles A, Reger L: Diabetes Management in Long-term Care Facilities: A Practical Guide. Minnesota State Diabetes Educators; 2011.
  3. Gallagher P, Ryan C, Byrne S, Kennedy J, O'Mahony D: STOPP (Screening Tool of Older Person's Prescriptions) and START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment). Consensus validation. Int J Clin Pharmacol Ther 2008, 46(2):72-83.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Bergen kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Godkjent av:Kvalitetsutvalget i Bergen kommune.

Forfatter(e):
Geir Hølleland og Kari Sunnevåg.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/diabetes-i-sykehjem-hypoglykemi)