Non-invasiv blodtrykksmåling (NIBP) – målemetoder og feilkilder

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsefagarbeidere, helsesekretærer, sykepleiere og leger

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten hvor blodtrykket måles manuelt eller automatisk på overarm av helsepersonell.

Hensikt og omfang

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom (1). Riktig måleteknikk er avgjørende og nødvendig for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

Selv om non-invasiv blodtrykksmåling (NIBP) er en av de hyppigste prosedyrene som utføres i helsevesenet, er metoden beheftet med betydelige feilkilder. Det er manglende fokus på opplæring og generelle kunnskaper om hvordan blodtrykket skal måles for å få et mest mulig nøyaktig måleresultat, noe som er en forutsetning for å gi pasienter rett behandling og for å forebygge komplikasjoner.

Hos noen pasientgrupper må det tas ekstra hensyn når målemetode og apparat velges. Formålet med prosedyren er å sikre at non-invasive blodtrykk blir målt etter gjeldende retningslinjer og anbefalinger.

Avgrensning

Prosedyren omhandler ikke 24-timers blodtrykksmåling, hjemmeblodtrykksmåling og spedbarn.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Blodtrykksmåling

Film om blodtrykksmåling fra New England Journal of Medicine (9,15 min.) (2).

Filmen viser utstyr, forberedelser, blodtrykksmåling med Korotkoffs lyder, tips og feilkilder ved manuell blodtrykksmåling.

  1. Forberedelser før måling
  2. Pasientens stilling/posisjon
  3. Mansjettstørrelse
  4. Plassering av mansjetten
  5. Manuell blodtrykksmåling
  6. Automatisk blodtrykksmåling
  7. Antall målinger
  8. Dokumentasjon

1. Forberedelser før måling

  • Det anbefales å ikke spise, drikke, røyke, innta koffein eller utføre fysisk aktivitet minst 30 minutt før målingen (3,4,5,7).
  • Informer pasienten om prosedyren (1,5).
  • Påse at slanger og koplinger på blodtrykksapparatene er tette (2).

Til enkelte pasientgrupper (alder ≥80 år, ved diabetes og arytmier) (5,7,8) anbefales manuell blodtrykksmåling.

2. Pasientens stilling/posisjon

  • Pasienten bør plasseres sittende i et stille, temperert rom i stol med ryggstøtte uten korslagte ben.
  • Armen skal hvile på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen. Dette gjelder både i sittende og stående posisjon.
  • Pasienten bør hvile i 3-5 minutter før blodtrykket måles.
  • Hverken pasient eller den som måler blodtrykket skal snakke 3-5 minutter før måling eller mens det måles (1,2,3,4,5,9,14). 

3. Mansjettstørrelse

Finn passende størrelse på mansjetten ved å måle omkrets midt på overarmen eller ved inspeksjon (1,2,3,5,7,14):

  • Arm omkrets 16 til 21 cm: «barne»mansjett, 8 x 21 cm
  • Arm omkrets 22 til 26 cm: «liten voksen»mansjett, 12 x 22 cm
  • Arm omkrets 27 til 34 cm: «voksen»mansjett, 16 x 30 cm, er standardmansjett
  • Arm omkrets 35 til 44 cm: «stor voksen»mansjett, 16 x 36 cm
  • Arm omkrets 45 til 52 cm: «voksen lår»mansjett, 16 x 42 cm 

4. Plassering av mansjetten

  • Mansjetten skal være tom for luft.
  • Palper brakialisarterien og plasser arteriemarkøren på mansjetten over arterien.
  • Nedre kant av mansjetten skal være 2-3 cm over albuebøyen.
  • Mansjetten er passe stram når en får plass til 2 fingre under mansjetten (2,3,9,14).
  • Markert ytterlinje på mansjetten skal være innenfor mansjettens størrelsesindikator.
  • Mansjetten bør plasseres i hjertenivå uansett pasientens stilling (1,2,14).

5. Manuell blodtrykksmåling

  • Følg fremgangsmåte i punkt 1- 4.
  • Plasser manometeret slik at det er lett synlig for den som skal utføre målingen og påse at nålen står på 0 (2,3).
  • Før første måling palperes systolisk blodtrykk ved å pumpe mansjetten raskt opp til 70mmHg, øk deretter med 10 og 10mmHg mens radialispuls palperes. Trykknivået som avleses der pulsen forsvinner og der den dukker opp igjen når luften slippes ut, angir palpatorisk systolisk blodtrykk (2,3,9).
  • Plasser hodet på stetoskopet over brakialisarterien uten at det er i kontakt med mansjetten og slik at det ikke avsetter merke på huden (2,3,5,7,9).
  • Pump mansjetten hurtig og jevnt opp til et trykk som er 20-30mmHg over palpert systolisk blodtrykk.
  • Slipp luften ut med en hastighet på 2-3mmHg per sekund, eller per pulsslag dersom pulsen er svært langsom.
  • Lytt etter Korotkoffs lyder (se definisjoner) samtidig som det følges med på manometeret.
  • Manometeravlesningen der pulsslagene høres for første gang (fase I) angir systolisk blodtrykk (2,3,4,5,7,9,10).
  • Slipp luften gradvis ut til lyden av pulsslagene forsvinner helt (fase V). Dette angir det diastoliske blodtrykket (1,2,3,4,5,7,9,10).
  • Hos noen kan lyden av pulsslagene høres langt under det sanne diastoliske blodtrykket, nesten til et nivå på 0mmHg. Hos disse bør demping av lyden (fase IV) angi det diastoliske blodtrykket (3,5).
  • Etter at siste pulsslag høres, bør en lytte samtidig som luften slippes sakte ut av mansjetten i minst 10mmHg til for å sikre at ingen flere lyder er hørbare. Deretter tømmes mansjetten helt for luft (2,3,5,10).
  • Det systoliske (fase I) og diastoliske (fase V) blodtrykket dokumenteres, avrundet oppover til nærmeste 2 mmHg (3).

6. Automatisk blodtrykksmåling

  • Følg fremgangsmåte i punkt 1- 4.
  • Bruk et validert blodtrykksapparat (CE-merket).
  • Følg brukermanual for det enkelte apparat.
  • Systolisk og diastolisk blodtrykk vises på skjerm (7,11,12,14,16).

7. Antall blodtrykksmålinger (gjelder manuell og automatisk måling)

  • Mål blodtrykket på begge armer ved første konsultasjon og gjenta om målingene avviker mye fra hverandre.
  • Dersom måleverdiene er forskjellige, bruk den armen med høyeste verdi ved senere målinger (1,5,7).
  • Mål 3 blodtrykk i sittende posisjon med ett minutts mellomrom ved hver visitt.
  • Noter gjennomsnittet av måling nummer 2 og 3 som blodtrykksverdi (1,3).

8. Dokumentasjon

  • Systolisk og diastolisk blodtrykk dokumenteres i pasientjournal.
  • Oppgi tidspunkt for blodtrykksmåling.
  • Oppgi manuell eller automatisk blodtrykksmåling.
  • Oppgi anvendt mansjettstørrelse dersom den avviker fra standardmansjett.
  • Oppgi hvilken arm det skal måles videre på.
  • Oppgi om det er avvik fra prosedyren og hva avviket gjelder.
  • Unngå digital preferanse men avrunding til nærmeste 2 mmHg er greit (3).

Blodtrykksmåling til særskilte grupper

  • Arytmier, alder ≥ 80 år, diabetikere
  • Axilletoilette og lymfødem
  • Av-fistler og Picc-line kateter

Arytmier, alder ≥ 80 år, diabetikere

Det anbefales ikke å bruke automatiske blodtrykksapparater til de med arytmier da disse apparatene kan gi store variasjoner i nøyaktighet ved blodtrykksmålingen (5,6,8,11,14).

Ved alder over ≥ 80 år, diabetikere eller ved tilstander der ortostatisk hypotensjon kan være hyppig eller forventet, bør blodtrykket også tas stående etter 1 og 3 minutter (1).

Axilletoilette og lymfødem

Forsiktighet skal utvises til pasienter der lymfeknuter er fjernet i axillen og ved lymfødem. Mål blodtrykk på motsatt arm (13).

Av-fistler og Picc-line kateter

AV-fistler (en vene i armen blir sydd sammen med en arterie) og Picc-line kateter (perifer inngang til det sentrale venøse systemet via overarm) skal ikke klemmes av. Mål derfor ikke blodtrykk på den aktuelle armen.

Faktorer som påvirker blodtrykksmåling

Måleresultatet vil alltid variere mellom de ulike blodtrykksapparatene og mellom manuell og automatisk blodtrykksmåling.

Eksempler på faktorer og aktiviteter som påvirker blodtrykket (3,7,10):

Faktorer som kan påvirke blodtrykksmåling Systolisk blodtrykk (mmHg) Diastolisk blodtrykk (mmHg)
I forbindelse med måling:    
For liten cuff /mansjett ↓ 8 mmHg ↑ 8 mmHg
Armposisjon

↓ 8 mmHg for hver 10 cm over hjertehøyde

↑ 8 mmHg for hver 10 cm under hjertehøyde

↓ 8 mmHg for hver 10 cm over hjertehøyde

↑ 8 mmHg for hver 10 cm under hjertehøyde

Uten armstøtte ↑ 2 mmHg ↑ 2 mmHg
Uten ryggstøtte Usikker påvirkning ↑ 6 mmHg
Korslagte ben ↑ 2-8 mmHg Usikker påvirkning
Ligge i stedet for å sitte ↑ 3-8 mmHg ↓ 2-5 mmHg 
Pasienten snakker ↑ 17 mmHg ↑ 13 mmHg
     
Før måling:    
Delta på undervisning/infomøte ↑ 20 mmHg ↑ 15 mmHg
Påkledning ↑ 12 mmHg ↑ 10 mmHg
↑ 12 mmHg ↑ 6 mmHg
Snakke i telefon ↑ 10 mmHg ↑ 7 mmHg
Spise ↑ 9 mmHg ↑ 10 mmHg
Lese ↑ 2 mmHg ↑ 2 mmHg
Inntak av alkohol ↑ 8 mmHg i  ≤ 3 timer ↑ 7 mmHg  i  ≤  3 timer
Eksponering for kulde ↑ 11 mmHg ↑ 8 mmHg

Opplæring

  • Helsepersonell som måler blodtrykk må ha nødvendig opplæring i riktig teknikk og vurderinger. Jevnlig trening er anbefalt (7).
  • Opplæringen skal være systematisk og dokumentert (15).
  • Kjenne til faktorer som kan påvirke blodtrykksmålingen (7).
  • Ha kunnskap om at blodtrykksapparatene skal være validert og kalibrert (16). Dette gjøres etter leverandørens anbefalinger på det enkelte apparat og utføres av utstyrsleverandør, medisinsk teknisk personell eller egne servicefirmaer.

Definisjoner

Blodtrykk: Når blodet i systemarteriene strømmer mot motstanden i arteriolene, oppstår et trykk.

Systolisk blodtrykk: Ved hvert hjerteslag stiger trykket til et maksimumsnivå.

Diastolisk blodtrykk: Mellom hjerteslagene synker trykket til et minimumsnivå (17).

mmHg: millimeter kvikksølv.

Korotkoffs lyder ved blodtrykksmåling:

  • Fase I:  første hørbare, repetitive, klare «tappe»lyder som gradvis øker i intensitet i minst to påfølgende slag. Dette angir det systoliske blodtrykket.
  • Fase II: en kort periode der lydene mykes opp og får en «swishende» kvalitet.
  • Fase III: retur av skarpere lyder som blir skarpere, for så å bli like hørbare eller overstiger intensiteten av fase I-lydene.
  • Fase IV: en distinkt, brå dempning av lyden som blir myk og blåsende i kvalitet.
  • Fase V: punktet der alle lyder forsvinner helt- angir det diastoliske blodtrykket (2,3).

Referanser

  1. Mancia G, Fagard R, Narkiewicz K., Redòn J, Zanchetti A, Böhm M, et al. 2013 ESH/ESC Guidelines for the Management of Arterial Hypertension. The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension a(ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC).  Journal of Hypertension 2013, 31;1281-1357, s.1289.
  2. Jonathan S. Williams, M.D., M.M.Sc., Stacey M. Brown, M.S., and Paul R. Conlin, M.D. Videos in Clinical Medicine. Blood-Pressure Measurement. New England Journal Medicine 2009; 360:e 6January 29, 2009. DOI: 10.1056/NEJMvcm0800157. Hentet 05. april 2016 fra http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMvcm0800157
  3. Perloff  D,  Grim C,  Flack J, Frohlich ED, Hill M, McDonald M, et al. Human Blood Pressure. Determination by Sphygmomanometry. Circulation 1993;88(5):2460-2470.
  4. Nadar S, Lip G. Assessment of hypertension, s.9. I: BMJ Best Practice. Hentet 5.april 2016 fra http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/1071/diagnosis/step-by-step.html
  5. O'Brien E,  Asmar R, Beilin L., Imai Y, Mallio J P, Mancia G, et al. European Society of Hypertension recommendations for conventional, ambulatory and home blood pressure measurement. Journal of Hypertension 2003,21:821-848.
  6. O'Brien E,  Asmar  R, Beilin L, Imai Y, Mancia G, Mengden T, et al. Practice guidelines of the European Society of Hypertension for clinic, ambulatory and self blood pressure measurement. Journal of Hypertension 2005,23(4): 697-701.
  7. Pickering TG, Hall JE, Appel LJ, Falkner BE, Graves J, Hill MN, et al. Recommendations for Blood Pressure Measurement in Humans and Experimental Animals: Part 1: Blood Pressure Measurement in Humans: A Statement for Professionals From the Subcommittee of Professional and Public Education of the American Heart Association Council on High Blood Pressure Research. Circulation 2005;111:697-716.
  8. Stergiou GS, Kollias A, Destounis A, Tzamouranis D. Automated blood pressure measurement in atrial fibrillation: a systematic review and meta-analysis. Journal of Hypertension 2012;30(11),2074-82. 
  9. Coogan N, April M, Lomonaco E A. Assessing accurate BP measurement: Size and technique matter! Nursing 2015; 45(4),16–18.
  10. McAlister FA, Straus SE. Evidence based treatment of hypertension. Measurement of blood pressure: an evidence based review. BMJ. 2001;322:908-11.
  11. Alpert BS, Quinn D, Gallick D. Oscillometric blood pressure: a review for clinicians. Journal of the American Society of Hypertension 2014, 8(12) 930–938.
  12. Barnason S, Williams J, Patrick VC, Storer A, Brim C, Halpern J et al. Clinical Practice Guideline: Non-invasive Blood Pressure Measurement with Automated Devices. I;Emergency Nurses Association. Hentet 8. mars 2016 fra: http://scholar.google.no/scholar?q=clinical+practice+guideline+non-invasive+blood+pressure+measurement+with+automated+devices&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ved=0ahUKEwjQrOqx4ojMAhUxSJoKHeYtCTIQgQMIIDAA
  13. Mohler ER, Mehrara B. Brest cancer associated lymhedema. I; Up To Date. Hentet 09. februar 2016 fra http://www.uptodate.com/contents/breast-cancer-associated-lymphedema?source=preview&search=lymphedema%2C+Mohler&language=en-US&anchor=H20356967&selectedTitle=3~150#PATIENT_INFORMATION 
  14. Beevers G, Lip GYH, O`Brien E. ABC of Hypertension, sixth edition . BMJ Books; 2015, s. 27-38.
  15. Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-29-1373
  16. O`Brien E, Atkins N, Stergiou G, Karpettas N, Parati G et al. European Society of Hypertension International Protocol revision 2010 for the validation of blood pressure measuring devices in adults. Blood Pressure Monitoring 2010, 15;23-38
  17. Wyller V B. Det friske menneske, del II, 1. utg. 1. opplag. Akribe as; 2005, s. 41.

Utarbeidelse

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Godkjent av:Hans Rydningen.

Forfatter(e):
Anne Birgitte Dahlum og Irene Ottersen.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/non-invasiv-blodtrykksmaling-nibp-malemetoder-og-feilkilder)