Amfetamin og amfetaminliknende stoffer - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Fra Giftinformasjonen. Oppdatert 2026.
Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.
Anbefalingen omfatter både legemidler som lisdeksamfetamin og deksamfetamin, rusmidler som amfetamin og metamfetamin, og amfetaminliknende rusmidler med varierende hallusinogent potensial (som eksempel PMMA/PMA, 2C-B og andre fenetylaminer, mefedron og andre katinoner). MDMA/ecstasy og metylfenidat har egne behandlingsanbefalinger: Ecstasy / MDMA - behandlingsanbefaling ved forgiftning, og Metylfenidat - behandlingsanbefaling ved forgiftning.
Stimulerende effekter på CNS (uro, agitasjon) og hjerte- og karsystemet er hovedproblemet. I tillegg kan pasienten utvikle hypertermi og hallusinasjoner.
Behandlingen er symptomatisk. Benzodiazepiner er førstevalg mot både CNS- og hjerteeffektene og demper også temperaturstigningen. Store doser benzodiazepiner kan bli nødvendig. Betablokkere (metoprolol/labetalol) kan motvirke behandlingstrengende klinikk med takykardi og hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på benzodiazepiner. Hypertermi krever rask og aggressiv ekstern avkjøling av pasienten for å redusere risikoen for livstruende komplikasjoner.
Toksisitet
Virkningsmekanisme
Amfetaminer gir økt konsentrasjon av noradrenalin, dopamin og i noen tilfeller serotonin. Resultatet er sentralstimulerende og mulig hallusinogene effekter, samt sympatikusaktivering i det perifere nervesystemet. Vasokonstriksjon kan føre til iskemiske komplikasjoner både i hjertet og i andre organer, selv hos yngre mennesker med normale blodkar.
Toksiske doser
Det er vanskelig å fastsette toksiske og letale doser, ettersom det er rapportert betydelig variasjon i både dose og blodkonsentrasjoner som har medført toksisitet eller død.
For ”gate-amfetamin” vil en brukerdose ofte være rundt 250 mg (tilsvarer vanligvis 30-75 mg rent amfetamin). Brukerdoser kan gi behandlingstrengende forgiftning hos ikke-tilvendte personer.
Faktorer som har betydning for toksisiteten
Viktige faktorer ut over type stoff og konsentrasjon, er administrasjonsvei og toleransen for stoffet hos den eksponerte. Underliggende hjerte-kar-sykdom øker risiko for alvorlig klinikk. Kombinasjon med andre stoffer gir økt morbiditet og mortalitet.
Overhydrering med vann eller høy fysisk aktivitet kan bidra til hyponatremi eller hypertermi.
Symptomer og kliniske tegn
Effekter fra CNS og hjerte/-karsystemet dominerer, men tilnærmet alle organer kan påvirkes. De viktigste kliniske tegnene er CNS-eksitasjon, takykardi, hypertensjon, vasospasme og hypertermi.
Komplikasjonsrisikoen er høy ved alvorlig forgiftning. Mulige komplikasjoner omfatter arytmier, kramper, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIK), hjerneblødning, rhabdomyolyse og/eller multiorgansvikt.
Lett forgiftning
-
Mydriasis, irritabilitet, rastløshet, uro, svimmelhet og søvnløshet
-
Svette, skjelvinger og hyperrefleksi
-
Lett og forbigående økning i blodtrykk og puls, samt palpitasjoner
Moderat forgiftning
-
Uttalt og vedvarende takykardi og hypertensjon
-
Hyperventilasjon, agitasjon, angst og panikk
-
Hypertermi og dehydrering
-
Forvirring, hallusinasjoner, psykose og delirium er relativt vanlig, spesielt ved gjentatt eller langvarig bruk
Alvorlig forgiftning
Som ved moderat forgiftning, men med mer uttalte symptomer og risiko for alvorlige komplikasjoner:
-
Alvorlig hypertermi
-
Agitert delir (dette øker risikoen for livstruende hypertermi og hjertestans).
-
Alvorlig hypertensjon, takykardi og ventrikulære arytmier, eventuelt hypotensjon.
-
Vasokonstriksjon med vevsiskemi (for eksempel i tarm), hjerneblødning, hjerteinfarkt
-
Elektrolyttforstyrrelser og syre-base-forstyrrelser, metabolsk acidose
-
Kramper, koma, lungeødem, sirkulasjonskollaps, multiorgansvikt, DIK
-
Hypertermi og kramper disponerer for rhabdomyolyse
-
Serotonerg toksisitet forekommer, spesielt dersom kombinert med andre serotonerge stoffer. Se Serotonergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Letal forgiftning
Dødsfall er oftest et resultat av hypertermi, kardiovaskulær påvirkning (spesielt arytmier), cerebrale årsaker og/eller multiorgansvikt.
Tidsforløp
Forgiftningssymptomer debuterer vanligvis innen 1–2 timer etter eksponering, men kan være forsinket ved inntak av depotpreparater eller ved forsinket absorpsjon. Ved alvorlig forgiftning kan det forekomme senere klinisk forverring, og symptomene kan persistere i flere døgn.
Supplerende undersøkelser
-
Kroppstemperatur: Det er svært viktig å måle og følge kroppstemperaturen. Ved tegn til hypertermi bør temperaturen måles kontinuerlig. Øre- og pannetemperatur kan være upålitelige, følg om mulig kjernetemperaturen ved kraftig temperaturstigning.
-
EKG og blodtrykk. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved fare for alvorlig forgiftning.
-
Bevissthetsgrad og respirasjon.
-
CT caput ved mistanke om hjerneblødning/slag.
-
CT abdomen og (venøse) blodgasser for å følge laktat ved mistanke om tarmiskemi.
Laboratorieanalyser
-
Syre-base-status, elektrolytter og glukose. Vær obs på hyponatremi ved endret mental status.
-
Hematologi/blodstatus inkludert koagulasjon. INR følges ved alvorlig hypertermi med mulig leverskade.
-
Infarktmarkører ved mistanke om myokardiskemi/infarkt.
-
CK og myoglobin, lever- og nyrestatus.
-
S-laktat ved mistanke om tarmiskemi.
Overvåkning og behandling
Sammendrag
Alvorlige forgiftninger kan raskt blir livstruende: Monitorer derfor temperatur, hjertet, sirkulasjon, respirasjon, CNS, hydreringsgrad og elektrolyttbalanse tett.
Ventrikkelskylling og medisinsk kull er sjelden aktuelt, men kan vurderes innen 2 timer etter inntak av depotpreparater eller ved forventet livstruende toksisitet.
Rask og effektiv sedering er viktig. Benzodiazepiner er grunnsteinen i behandlingen siden den motvirker både CNS-effektene, hypertermiutvikling og til dels hjertetoksisiteten/sirkulasjonspåvirkningen. Store doser er ofte nødvendig ved uro/agitasjon. Labetalol og nitroprussid kan være indisert når benzodiazepiner ikke senker puls og blodtrykk tilstrekkelig. Ekstern aggressiv avkjøling må iverksettes raskt hos pasienter med alvorlig hypertermi (>40ºC).
Moderat uro og agitasjon
- Sedasjon med benzodiazepiner (midazolam eller diazepam) på vid indikasjon.
- Gi midazolam 2,5 – 5 mg i.v. gjentatt hvert 5. minutt og titrer til effekt. Kumulativ dose midazolam kan i noen tilfeller bli over 50 mg.
- Bruk alternativt diazepam 10 mg i.v. (voksne) hvert 3.- 4. minutt (eventuelt hyppigere). Kumulativ dose diazepam kan bli høy, over 100 mg.
- Minimer stimuli som lys og lyd.
Alvorlig agitasjon/ «agitert delir»
- Alvorlig agitasjon krever rask respons og aggressive medikamentelle tiltak. Målet er sedasjon så raskt som mulig for å unngå fysisk holding som stresser pasienten og øker alvorlighetsgraden. Unngå mageleie.
- Intravenøs administrasjon foretrekkes på grunn av raskere effekt.
- Gi droperidol 5 mg i.v. eller i.m. (alternativt olanzapin 5 – 10 mg i.m. eller p.o.) sammen med midazolam 5 mg i.v. eller i.m. Droperidol er best dokumentert til denne bruken, men er kun registrert med indikasjon kvalme i Norge. Olanzapin har indikasjon agitasjon.
- Gjenta medisinering i punktet over dersom pasienten ikke er adekvat sedert etter 15 min.
- Vurder ketamin 4-5 mg/kg i.m. eller 1-2mg/kg i.v. dersom man ikke oppnår sedasjon med punktene over, eller ved agitasjon som krever øyeblikkelig kontroll. Hemodynamisk overvåking og beredskap for intubasjon.
- Unngå mageleie. Ofte er fysisk kontroll (holde pasienten i ro) nødvendig for å administrere tilstrekkelige med sedativa. For å unngå hypertermi, acidose og ytterligere hypereksitasjon, fjern fysisk kontroll så raskt som mulig.
- Overvåk pasientens kroppstemperatur og respirasjon og gi væske mot hypovolemi. Følg CK.
- Prehospitalt kan 10 mg droperidol i.v. eller i.m. eller 10 mg olanzapin p.o. eller i.m. benyttes ved alvorlig agitasjon.
Hypertermi
- Aggressiv ekstern nedkjøling ved temperatur > 40º C. Ekstern nedkjøling med isbiter direkte i sengen (eks. knyt sammen sengelaken i begge endene) eller isbad er effektive metoder.
- Ved moderat hypertermi (39-39,9ºC) kan andre kjølemetoder benyttes. Aktuelle er bruk av spraytåke, kalde våte svamper, vifter og eventuelt kalde våte omslag. Følg temperaturen kontinuerlig.
- Benzodiazepiner i tilstrekkelig høye doser er viktig for rask og effektiv kontroll av agitasjon og muskelaktivitet og dermed reduksjon av videre varmegenerering, se dosering under Moderat uro og agitasjon.
- Respiratorbehandling og muskelrelaksasjon med ikke-depolariserende muskelrelaksantia kan begrense hypertermi gjennom å oppheve muskelaktivitet.
- Antipyretiske midler (paracetamol og acetylsalicylsyre) eller dantrolen har ingen effekt.
Hypertensjon/ akutt koronarsyndrom/hjertesvikt
- Benzodiazepiner (diazepam eller midazolam) (se dosering under Moderat uro og agitasjon) er førstevalget, fordi de reduserer sympatikusaktivering i PNS og med dette hypertensjon, takykardi og vasospasmer. Vedvarende koronar iskemi behandles som et akutt koronarsyndrom, eventuelt med koronar angiografi.
- Vurder labetalol 20-200 mg i.v. ved hypertensjon. Juster etter respons.
- Betablokkere er egnet til å korrigere isolert takykardi.
- Ved vedvarende hypertoni til tross for bruk av benzodiazepin og labetalol, vurder vasodilaterende midler (eks. nitroprussid, nitroglycerin) i tillegg.
- Hjertesvikt: Postinfarktsvikt, takykardiutløst svikt og kardiomyopati/takotsubo kan forekomme og behandles etter årsak på vanlig måte.
Arytmier (inkludert takykardi)
- Benzodiazepiner er førstevalget, se dosering under Moderat uro og agitasjon. De fleste takyarytmier er relatert til økt sympatikusaktivitet og myokardiskemi (på grunn av vasospasme), og vil ofte respondere på benzodiazepiner.
- Ved manglende effekt behandles arytmiene ut fra type og form etter vanlige retningslinjer.
- Betablokkere (for eksempel metoprolol) i.v. er indisert ved behandlingstrengende takykardi og takyarytmier som ikke responderer tilstrekkelig på benzodiazepiner.
Kramper
- Benzodiazepiner er førstevalget, se dosering under Moderat uro og agitasjon.
- Refraktære krampeanfall: Vurder dyp sedasjon, eventuelt narkose (propofol eller barbiturat).
Hallusinasjoner/psykose
- Benzodiazepiner er førstevalget under forgiftningsforløpet, se dosering under Moderat uro og agitasjon.
- Olanzapin kan forsøkes dersom benzodiazepiner er utilstrekkelig.
Syre/base- og elektrolyttforstyrrelser
- Korriger elektrolytt- og syre-base-forstyrrelser. Glukose intravenøst ved hypoglykemi.
- Hyponatremi behandles symptomatisk, og korrigeres i den hastigheten tilstanden er antatt å ha oppstått, det vil si rask korreksjon ved akutt hyponatremi (eks. grunnet stort væskeinntak).
Rhabdomyolyse
-
Væskebehandling og korrigering av elektrolytter.
Serotonergt syndrom
-
Se egen behandlingsanbefaling: Serotonergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning.
Observasjonstid
Dersom pasienten ikke har utviklet forgiftningssymptomer innen 6 timer etter eksponering, vurder å avslutte observasjonen. Utvid observasjonstiden ved depotpreparater av legemidler (forslagsvis 10 timer). På grunn av varierende kinetikk er det vanskelig å si noe entydig om tidsforløpet, og en forgiftning kan vare i flere dager. Etter en alvorlig forgiftning bør pasienten som hovedregel observeres videre i minst 24 timer etter tilbakegang av symptomene.
Sentrale referanser
-
Arnold TC, Ryan ML. Acute amphetamine and synthetic cathinone (“bath salt”) intoxication. I: UpToDate [Internett]. Waltham (MA): UpToDate Inc.; [lest 2025 okt]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/acute-amphetamine-and-synthetic-cathinone-bath-salt-intoxication
-
TOXBASE [Internett]. Edinburgh: National Poisons Information Service; c2025. Amphetamines; [lest 2025 okt ]. Tilgjengelig fra: https://www.toxbase.org/
-
Spyres MB, Jang DH. Amphetamines. I: Nelson LS, Howland MA, Lewin NA, Smith SW, Goldfrank LR, Hoffman RS, redaktører. Goldfrank’s toxicologic emergencies. 11. utg. New York: McGraw-Hill Education; 2019. s. 1099-110.
-
Mash DC. Excited delirium and sudden death: a syndromal disorder at the extreme end of the neuropsychiatric continuum. Front Physiol. 2016;7:435. doi:10.3389/fphys.2016.00435
-
Thiessen MEW, Godwin SA, Hatten BW, Whittle JA, Haukoos JS, Diercks DB, et al.; American College of Emergency Physicians Clinical Policies Subcommittee (Writing Committee) on Severe Agitation. Clinical policy: critical issues in the evaluation and management of adult out-of-hospital or emergency department patients presenting with severe agitation: approved by the ACEP Board of Directors, October 6, 2023. Ann Emerg Med. 2024;83(1):e1-30. doi:10.1016/j.annemergmed.2023.09.010
-
Isoardi KZ, Cole JB, Hoffman RS, Isbister GK. What is the best approach for parenteral sedation to manage severe acute behavioral disturbance in the emergency department? Clin Toxicol (Phila). 2026;64(2):79-85. doi:10.1080/15563650.2025.2591356
-
Page CB, Parker LE, Rashford SJ, Bosley E, Isoardi KZ, Williamson FE, et al. A prospective before and after study of droperidol for prehospital acute behavioral disturbance. Prehosp Emerg Care. 2018;22(6):713-21. doi:10.1080/10903127.2018.1445329
-
Gresnigt FMJ. Acute cardiovascular complications of sympathomimetic recreational drug use. Clin Toxicol (Phila). 2026;64(10):850-64. doi:10.1080/15563650.2026.2701369
-
Connors NJ, Alsakha A, Larocque A, Hoffman RS, Landry T, Gosselin S. Antipsychotics for the treatment of sympathomimetic toxicity: a systematic review. Am J Emerg Med. 2019;37(10):1880-90. doi:10.1016/j.ajem.2019.01.001
-
Richards JR, Albertson TE, Derlet RW, Lange RA, Olson KR, Horowitz BZ. Treatment of toxicity from amphetamines, related derivatives, and analogues: a systematic clinical review. Drug Alcohol Depend. 2015;150:1-13. doi:10.1016/j.drugalcdep.2015.01.040
-
Spain D, Crilly J, Whyte I, Jenner L, Carr V, Baker A. Safety and effectiveness of high-dose midazolam for severe behavioural disturbance in an emergency department with suspected psychostimulant-affected patients. Emerg Med Australas. 2008;20(2):112-20. doi:10.1111/j.1742-6723.2008.01066.x
-
Cole JB, Stang JL, Collins JD, Klein LR, DeVries PA, Smith J, et al. Comparing Intubation Rates in Patients Receiving Parenteral Olanzapine With and Without a Parenteral Benzodiazepine in the Emergency Department. Ann Emerg Med. 2024;84(6):658–67.
Relevante søkeord:
Amfetamin, N06BA01, N06B A01, A, alfa-metylfenetyletylamin, amf, amfetaminfosfat, amfetaminhydroklorid, amfetaminsulfat, AMT, beta-fenylisopropylamin, makka, pepper, speed, metamfetamin, ecstasy, MDMA, MDA, PMA, PMMA, 2C-B, metkatinon, krystal, crystal, ice, DOM, 2C-I-NBOMe, 2C-I, NBOMe, katinon, catinon, fenetylaminer, sentralstimulerende stoffer, hallusinogene amfetaminer, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon, deksamfetamin, lisdexamfetamin, lisdeksamfetamin, dextroamfetamin agitert delir, excited delir, dexamfetamin, dekstrofamfetamin
Historikk:
Oppdatert 2026.